Nils har en fantastisk jobb. En jobb han trives i, utvikles i og som han kan se seg i i mange år fremover. Fordi han i tillegg ønsker å promoteres i selskapet og har en liten datter på 6 måneder som han ønsker å gi de beste forutsetningene i livet jobber han ekstra hardt for å vise sin verdi.

Nils tar også vare på helsen sin. I en årrekke har han levd etter utsagnet at ”du føler deg på innsiden som du ser ut på utsiden” i tillegg til at han selvsagt vet verdien av god helse.

Fem dager i uken er han på treningssenteret og hans nye treningsprogram med intervaller og styrke som han har funnet krever at han er på senteret klokken kvart over seks for å rekke treningen før jobben.

I det siste har Nils merket at han ikke har så mye å gi på treningen lenger. Ikke bare det, men hans tidligere six-pack er nå en saga blott og har blitt erstattet av en liten bilring som begynner å henge faretruende.

Han har holdt seg til dietten og spiser stort sett ikke noe han ikke burde, men har merket et økende sug etter noe søtt, godt og....farlig.

Hukommelsen som han tidligere var så stolt av har begynt å svikte litt. Han, som alltid husket telefonnummer, tider, avtaler og alt viktig har nå sett seg nødt til å bruke telefonen og PC som hjelpemiddel for ikke å glemme.

For ikke å snakke om hvor trøtt han er... Vekkerklokka som ringer hver morgen klokken 05.00 begynner å stirre sine siste dager i hvitøyet. Neste gang kommer hammeren....

Uansett hvor trøtt han er klarer han ikke å sovne når han legger hodet på puta. Dagens gjøremål, morgendagens gjøremål, møter, skjema og alt annet surrer rundt i hodet. Egentlig vil han bare sove, men det er ikke så lett...

Når han så først har sovnet så kommer neste djevel. Rett etter klokken 03.00 våkner han og må tisse og når vekkeklokken til slutt ringer er han så trøtt at han ser dobbelt. Ikke noe som en sterk kopp kaffe ikke kan fikse, tenker han.

Kaffen ja. Den som hver ettermiddag konsumeres med stor iver. Ikke bare har han gått fra sin vanlige svarte kaffe til en dobbel espresso, han drikker også flere.

Humøret er heller ikke det samme som før. Nils var alltid en som mente at det ikke handlet om hvordan man har det, men hvordan man tar det. Den siste tiden har han blitt mer og mer irritabel på de minste tingene. Oftere enn før har han måttet telle til det som før var ti, men som nå har blitt 32 for å kunne holde masken. Han tuter til og med i trafikken om morgenen selv om han vet at den absolutt er noe han ikke kan gjøre noe med.

For å gjøre ting ekstra ille så virker det som om forkjølelsen han har gått og dratt på nå en stund har blusset opp igjen, sammen med det litt verkende kneet. Ja, ja, alle aktive mennesker har vel litt vondt et eller annet sted. Det er vel normalt, tenker han, på vei på trening.

Når Nils kommer hjem om kvelden hjelper han sin kone med å legge datteren. Etter at alle dagens gjøremål er unnagjort siger de ned i sofaen og har et par timer med egen-tid. Litt fleipete så nevner konen i forbifarten at Nils faktisk ikke har forsøkt å få fruen i ”sengehalmen” siden før datteren var født. Akkurat der døde manndommen....

”Alt går i perioder”, tenker Nils. Lysten kommer tilbake igjen for fullt bare ferien kommer, i juli. Novembernatten senker seg over huset...

Nils sin historie er som mange andres. Utallige individer går rundt og gjør ”alt rett”, men resultatet blir allikvel feil. Hva ligger bak og hva kan vi gjøre med det?

På lik linje som mobiltelefonen som lades ved behov må mennesket gjøre det samme. Indikatoren på telefonen sier jo i fra slik at vi ikke skal gå tomme. Idiotsikkert eller hva? Mennesket derimot, naturens mest fantastiske maskin sier ikke i fra med et pip eller blink, men på mer diffuse måter. Urolighet, trøtthet, konsentrasjonsvansker, smerter eller annet. Er du fullt ladet?