Alkohol er noe de fleste av oss har et forhold til, og er i flere land en viktig del av både kultur og tradisjon. Alkohol, eller etanol som vi skal se på her, er ikke en essensiell del av menneskets kosthold, men det har spilt en viktig rolle opp igjennom historien bl.a. som et tryggere væskealternativ da rent vann kunne være vanskelig å oppdrive og sanitære forhold ikke var helt på topp.
Det er dessverre ikke bare kos og hygge knyttet til inntak av alkohol. Tall fra WHO viser at prevalensen for alkoholrelaterte lidelser var på 12% for menn, og 4,2% for kvinner, og tall på alkoholavhengighet var på henholdsvis 7,4% og 2,3%. Her til lands har alkoholforbruket økt siden 70-tallet ifølge tall fra SIRUS rusmiddelstatistikk. Dette er blant annet fordi flere kvinner drikker alkohol enn tidligere, og vi drikker generelt hyppigere enn før. Selv om det er negative aspekter knyttet til alkoholinntak er det liten grunn til å tro at det blir lagt ned forbud mot det i nær fremtid, og derfor er det viktig at vi har et fornuftig forhold til vårt inntak.
Hvis man følger med i media kan det være vanskelig å vite hvorvidt alkohol har noen positive egenskaper for helsen, eller om vi helst bør unngå det. I forbindelse med trening er det mange som er overbevist om at alkohol er utelukkende negativt for fremgangen. Er det noe i dette, eller gjør vi det til et større problem enn det er?
For mye alkohol kan ha en negativ effekt på utholdenhetstrening på grunn av effekten alkohol har på energiomsetning, kardiovaskulær funksjon og regulering av kroppstemperatur. De fleste som har vært igjennom russetiden kan vel også skrive under på at en solid dose alkohol i hvert fall ikke virker prestasjonsfremmende dagen derpå. I tillegg kan de nevrologiske påvirkningen være negative i forbindelse med aktiviteter som krever ferdighet, finmotorikk og reaksjonsevne. Vi har derimot ikke så mange godt kontrollerte studier som har sett direkte på alkoholinntak og prestasjon, og årsaken til det er at mange av disse studiene ikke blir godkjent av etiske årsaker.
De studiene vi har mangler ofte statistisk tyngde på grunn av få deltakere, uklare resultater, og en alkoholdose som mest sannsynlig ikke stemmer overens med hva som inntas i virkeligheten. Vi vet derimot litt om alkoholvaner hos atleter og idrettsutøvere, men dette varierer en del fra land til land. Data fra New Zealand viste at farlige alkoholvaner var mer vanlig blant toppidrettsutøvere enn hos studenter(1). Tall fra Frankrike viser en lavere prevalens for alkoholbruk blant studenter i én studie(2), men høyere prevalens i en annen(3). Dette er et vanskelig tema å få konkrete tall på, og rapporter som kun gjengir gjennomsnittsinntak kan gi et noe misvisende bilde på de faktiske forholdene. En tverrsnittstudie fra USA med nesten 35.000 deltakere viste at intens fysisk aktivitet var positivt korrelert med alkoholbruk hos de under 50år(4), og en annen studie fant dette spesielt hos studenter på høyskolenivå(5).
Styrke ser ikke ut til å bli påvirket så mye av alkohol, men for mye alkohol for ofte kan påvirke treningen negativt, som igjen kan redusere fremgangen på lang sikt. På spørsmålet om alkohol er utelukkende negativt for fremgangen så er det generelle svaret at det er doseavhengig. Det finnes nok anekdoter som forteller om idrettsutøvere som har vært kjent for sitt alkoholkonsum, og tidvis misbruk, selv om de var på topp sine respektive idretter. Heldigvis blir ikke anbefalinger basert på anekdoter og fortellinger, så for å være på den sikre siden er det lurt å begrense inntaket sitt hvis man anser det som litt høyt i utgangspunktet. For alt vi vet var disse idrettsutøverne de statistiske uteliggerne, og er ikke representative for resten av befolkningen. I tillegg kan man stille spørsmål om hva som er det mest optimale i forhold til prestasjon.
Det er nærliggende å tro at alkohol ikke spiller noen stor prestasjonsfremmende rolle, og dermed er det ingen grunn til å gi noen anbefalinger vedrørende alkohol for akkurat dette formålet. Det er derimot ikke sagt at alkohol ikke kan passe inn i et kosthold, så sant det ikke går på bekostning av helse, andre næringsstoffer, trening eller restitusjon.
For å oppsummere. Alkohol hører ikke hjemme i idrett, men vi vet at idrettsutøvere drikker en del alkohol utenfor konkurranse. Selv om det mest sannsynlig ikke er det mest optimale, så har en liten dose alkohol lite å si for prestasjon på lang sikt. Sørg for å spise riktig, og drikke tilstrekkelig med vann så tåler kroppen litt alkohol av og til. Hvis du ikke har noe ønske om å drikke, så skal du heller ikke gjøre det, men hvis du føler et press fra venner eller medstudenter om å bli med på noe sosialt men velger det bort fordi du er redd for å miste alt du har jobbet for, så er det kanskje mer negativt for deg enn hva én øl hadde vært.
Referanseliste
1. O’Brien, K. S., Blackie, J. M. & Hunter, J. a. Hazardous drinking in elite New Zealand sportspeople. Alcohol Alcohol. 40, 239–241 (2005).
2. Lorente, F. O., Peretti-Watel, P., Griffet, J. & Grélot, L. Alcohol use and intoxication in sport university students. Alcohol Alcohol. 38, 427–430 (2003).
3. Lorente, F. O., Souville, M., Griffet, J. & Grélot, L. Participation in sports and alcohol consumption among French adolescents. Addict. Behav. 29, 941–946 (2004).
4. Lisha, N. E., Martens, M. & Leventhal, A. M. Age and gender as moderators of the relationship between physical activity and alcohol use. Addict. Behav. 36, 993–936 (2011).
5. Musselman, J. R. B. & Rutledge, P. C. The incongruous alcohol-activity association: Physical activity and alcohol consumption in college students. Psychol. Sport Exerc. 11, 609–618 (2010).
