Meieriprodukter som kvarg/kesam og cottage cheese har blitt svært populært de siste årene. Stadig kommer det nye varianter på markedet; store og små begre med ulike smaker og toppinger. I tillegg er det mange som er glad i andre meieriprodukter som rømme, creme fraiche og yoghurter. Når man arbeider med trening og kosthold får man gjerne en del spørsmål om ulike matprodukter og matlaging som for eksempel hva som er sunnest i meierihylla. Her får du derfor en oversikt på hovedforskjellene mellom noen av de mest populære produktene.

Cottage cheese og kvarg/kesam

Begge disse to er ferskoster, men cottage cheese har en mer kornete konsistens mens kvarg/kesam har en jevnere blanding. Når det gjelder næringsinnhold så er begge to en god kilde til protein, kalsium, jod, fosfor og B-vitaminer. Begge produktene har et relativt lavt innhold av fett og de naturelle variantene er helt uten tilsatt sukker. De smaksatte variantene med fruktsmak inneholder ofte noe tilsatt sukker og har også et litt høyere kaloriinnhold per 100 gram sammenlignet med de naturelle produktene. Som et hverdagsprodukt anbefaler Helsedirektoratet at man velger magre meieriprodukter. Både cottage cheese og kesam er godt egnet som sunne og smarte mellommåltider eller ingrediens i hovedmåltider, men det er likevel noen forskjeller når det gjelder bruksområde. Kesam er et supert produkt når man ønsker et magrere og mer proteinrikt alternativ enn rømme. Bruk dette til å lage dipper, dressinger og kalde sauser. Kesam fungerer også godt som en bakeingrediens. Du får et saftig resultat samt mindre fett og kalorier hvis du erstatter noe av smøret/oljen som brukes i oppskriften med kesam. Kesam tåler ikke koking, men kan fint brukes i varme retter som skal i stekeovnen. Fruktkesam er også en sunnere erstatning for krem og is i forbindelse med desserter og kaker. Cottage cheese brukes som både pålegg, i salater, som ingrediens i bakst og i varmretter som lasagne og pai. I tillegg kan både kesam og cottage cheese fryses i emballasjen i inntil seks måneder. Tin produktet langsomt i kjøleskapet og bruk det i vaffelrøre eller lignende.

Yoghurt
I meierihylla finner vi både gresk, tyrkisk og tradisjonell yoghurt. Det finnes både naturelle yoghurttyper, yoghurt tilsatt smak og egne matlagingsyoghurter. Generelt er det innholdet av fett og protein som er hovedforskjellene på disse yoghurtene. Gresk yoghurt har gjerne et høyere proteininnhold, mens tyrkisk yoghurt har et høyere fettinnhold - noe som også påvirker kalorimengden i produktet. Innholdet av fett og protein er med på å påvirke konsistens. Jo høyere innhold av fett og protein, desto tykkere konsistens har yoghurten, og derfor er gresk og tyrkisk yoghurt litt fastere enn tradisjonell yoghurt.

Rømme og crème fraîche
Én av hovedforskjellene på produktene er at crème fraîche egner seg bedre i varme retter fordi den ikke skiller seg. En annen viktig forskjell er fettinnholdet på de ulike variantene. Produktene har ellers ganske likt innhold av karbohydrater og proteiner. Når det gjelder rømme finnes det i dag rømmeprodukter med 5 prosent fett og opp til 35 prosent fett, noe som igjen gir store variasjoner i kaloriinnhold. For eksempel vil 100 gram med seterrømme bidra med 35 gram fett og 335 kcal, mens lettrømme 10 % bidrar med 10 prosent fett og 119 kcal per 100 gram. Rømme skiller seg når den kokes. Skal du bruke rømme i varme retter anbefales det å tilsette produktet like før servering. Rømme passer bra til å lage dressinger, dipp og kalde sauser, men det anbefales å velge de magre variantene hvis man ønsker å spare fett og kalorier. Crème fraîche er mer kokestabilt og kan derfor brukes i varme retter som saus, gryteretter, gratenger og supper. I likhet med rømme så finnes det flere varianter av crème fraîche der innhold av fett og kalorier varierer. Visste du forresten at de fete variantene av rømme og crème fraîche kan brukes til å lage krem? Fortsetter du å piske vil du få hjemmelaget smør med en frisk og syrlig smak. Både rømme og crème fraîche kan fryses, men endrer konsistens etter tining, og er da best egnet til bruk i for eksempel kaker, brøddeiger og vaffelrøre