I de fleste idretter og aktiviteter stilles det visse krav til styrke. Den ansette sannhet er at maksimal styrke er grunnleggende for all idrett og prestasjon. Mange mener derfor at styrketrening er en av de aller viktigste faktorene i prestasjon og jobber hvileløst etter styrkeøkning. På den annen side finnes det i dag idretter (les: langrenn) der styrketrening som vi kjener den anses som overvurdert. Fakta er vel at begge sider har litt rett.
Om vi ser bort fra begrepet ren styrke, men heller ser på begrepet optimal styrke tror jeg de fleste blir litt mer enige. Det er ingen tvil om at i visse idretter er maksimal styrke en enormt viktig del av prestasjonen. Idretter som kulestøt og utfor krever enorm styrke i armer, respektive ben for å kunne støte kulen over 20 meter eller motvirke kraften i 120 km/t i en sving.
Allikevel kommer man til en grense der mer styrke ikke er bedre. I de fleste idretter stilles det krav til rask kraftutvikling og dersom det ikke finnes tid nok til at utøveren kan utvikle maksimal kraft spiller det ingen rolle hvor sterk individet egentlig er. I idrett kaller man dette for ESD (explosive strength deficit, Zatsiorsky). På norsk netyr dette forskjellen mellom den maksimale kraften en utøver kan utvikle og den kraften individet kan utvikle i sin idrett.
Det anses at tiden til maksmal kraftutvikling er 0,3-0,4 sek og i mange idretter har man bare 0,1-0,2 sekunder på å utvikle kraft. (Usain Bolts kontakttid på bakken er estimert til 0,07 sek). Dette betyr at individet aldri får ut den kraften han eller hun faktisk har.
Trening for idrett må derfor ta hensyn til dette og både rette seg mot å øke den maksimale kraften og å lære seg å utvikle kraft raskt. Treningen bør derfor både bestå av veldig tunge løft med få repetsijoner og få reps med lettere vekt og eksplosiv utførelse.
En vanlig feil er at nybegynnere alt for tidlig begynner å fokusere på eksplosivitet uten å ha noen grunnleggende styrke. For å kunne utvikle kraft må man først ha noen kraft å utvikle...
De første årene bør en utøver fokusere på tung trening for å øke styrken og sakte, men sikkert inkludere mer og mer eksplosiv trening.
Dersom alle andre faktorer er konstant vil troligvis alltid den sterkeste utøveren være den beste, men ikke dersom det gå på bekostning av spesifisiteten i forhold til idretten som bedrives. En fotballspiller som er rask og kan hoppe høyt er ingen god fotballspiller derom han ikke er teknisk nok til å beholde ballen i en duell.
Det viktige er å finne kompromisset mellom styrketrening og idrettspesifikk trening. Først da skaper vi bedre utøvere....
