Dette er ikke en artikkel om forskning, så du vil ikke finne noen referanser. Dette er ikke en artikkel om rett og galt, så du trenger ikke å være uenig eller enig. Dette er en artikkel som bare handler om hvorfor vi er ute etter å finne "feil" eller kunne kritisere.

Som de fleste andre har du sikkert hørt uttrykket fra Eminem sin sang ..if you ain´t nothin´good to say, don´t say nothing" Allikevel så foundres jeg over hvor "dyktige" vi er på å finne feil eller mangler hos andre. Det virker som om det er ytterst få ganger som man kan ytre sin mening, står for noe, eller gjøre noe som ikke får andre til å kritisere eller påpeke mangler. Er det fordi det er så mye lettere å dra andre ned enn å få seg selv opp?

Det er ikke å komme unna at det er mange scenarioer der man hører kritikk. Et eksempel er Oslo Grand Prix som gikk av stabelen for noen uker siden. Ved siden av meg i salen satt det noen individer som var veldig kritiske og nesten hånlige i forhold til en som sto på scenen. Kritikken gikk på at vedkommende ikke burde vært på scenen, at han/hun burde vært på diett i mange uker til eller antallet dips som ble tatt. Faktumet er at den personen som sto på scenen faktisk var der. Til forskjell fra de som satt i salen hadde faktisk personen tatt mot til seg og stilte opp, noe de i salen ikke gjorde. En vis mann sa en gang "the victory belongs to the person who is actually in the arena" og det synes jeg oppsummerer alt. Hva om vi i stedet:

• gav ros til den som faktisk våget å stille opp
• fant det positive ved personen i stedet for det vi kan kritisere

Kan du huske den gangen du uoppfordret gav ros til en person som ikke forventet det? DEn gangen du gav et kompliment som ikke var ventet?

Fikk ikke det deg til å føle deg bra når du så hvor mye det betydde for personen du sa det til. Hadde du ikke en god følelse i magen? Jeg våger å påstå at du hadde det.

I dagens kultur virker det som om det har gått en sport i å finne feil og mangler hos andre, enten det er på det personlige plan, forskning eller på gode intensjoner. Hva om man i stedet forsøkte å finne det positive med personen, initiativet eller forskningen og hva vi kan ta med oss av positive ting.

Jeg bare spør...

Hva mener du?