Et norsk forskningsprosjekt viser at trening og kostholdsveiledning er minst like effektiv som kognitiv terapi som behandling av spiseforstyrrelser. Studien er gjennomført i forbindelse med Therese Fostervold Mathisen sitt doktorgradsarbeid på Norges Idrettshøgskole. Doktorgradsstipendiaten er finansiert av Norske kvinners Sanitetsforening, og Forskningsprosjektet er et samarbeid Norges idrettshøgskole (NIH) og Norges arktiske universitet (UiT). Therese Fostervold Mathisen mener tiden er moden for å fronte fysisk aktivitet behandling av spiseforstyrrelser.

Interesse for kosthold og trening

Det er første gang trening har blitt testet ut som en del av behandlingen for folk med spiseforstyrrelser. Tradisjonelt har det vært stor skepsis til å bruke fysisk aktivitet som et behandlingstilbud fordi mange av de med spiseforstyrrelser kan misbruke trening og få et tvangspreget forhold til å være i aktivitet. Dette kan igjen bidra til et mer komplekst sykdomsbilde, men Fostervold Mathisen mener man bør lære de med spiseforstyrrelser å få et annet forhold til trening og dermed få både fysiske og psykiske helseeffekter som trening kan gi. I tillegg peker doktorgradsstipendiaten på at mange av de som lider av spiseforstyrrelser gjerne er interessert i kosthold og fysisk aktivitet - noe som kan bidra til økt motivasjon for å søke behandling når dette også inngår i tilbudet.

Gjennomføring

I studien deltok kvinner med bulimi og overspising i alderen 18 til 40 år. Deltakerne ble delt inn i tre grupper: en gruppe ble behandlet med kognitiv terapi, en annen gruppe ble behandlet med trening og kostholdsveiledning, mens den tredje gruppen var en kontrollgruppe som ventet på å få behandling. For gruppen som gjennomførte treningsbehandling skulle de gjennomføre to styrkeøkter og en intervalltrening i uken. Totalt ble det gjennomført 20 behandlingstreff i løpet av 16 uker. Deltakerne var fordelt på grupper med 5-8 personer og en terapeut. Kvinnene ble også fulgt opp etter et halvt og ett år senere.

Positive resultater

Ifølge resultatene ble halvparten av de som fikk behandling med trening og kostholdsveiledning friske eller bedre, mot 30 prosent av de som mottok kognitiv terapi. I tillegg til at mange responderte på behandlingen og ble friske fra sin psykiske lidelse, ble alle fysisk sterkere og de fikk en positiv endring i kroppssammensetning. Etter 6 og 12 måneder viste resultatene at effekten fra kognitiv terapi hadde tatt seg opp slik at begge behandlingstilbudene fremsto som tilnærmet likeverdige. Det er fortsatt for tidlig å konkludere med at trening og kostholdsoppfølging vil bli en ny behandlingsform for personer med spiseforstyrrelser. Fostervold Mathisen sier at man nå ønsker å teste ut om denne formen er gjennomførbar i dagens klinikker hvor personene ikke er i en forskningssituasjon, men i sin naturlige hverdag.

Kilder: https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2562679 https://nhi.no/psykisk-helse/psykisk-egenpleie/trening-god-behandling-for-spiseforstyrrelser/