Fremtiden tilhører barna. Økonomi, helsepolitikk, samfunn. Alt kommer til å ligge i hendene på fremtidens unge. I en helsepolitisk sammenheng vet vi at helse, prestasjon, sykdom og kostnader påvirkes av individets livsstil og vaner.

Hvordan ser utviklingen for barns helse ut?

Hvordan defineres overvekt hos barn?

Før diskusjonen kan begynne må man ta en titt på hva som menes med overvekt hos barn. Som alle individer opptatt av trening vet så er BMI en relativt usikker måte å beregne vekt på. Hos barn er utfordringene enda større på grunn av variasjonen av vekt og høyde i ulike aldre. Allikevel finnes det en måte å regne ut BMI ved å bruke en såkalt Iso-BMI (en modell av BMI som tar hensyn til ulike aldersgrupper).

Her kan du regne ut ISO-BMI

Klassifisering av overvekt i henhold til BMI:

• Normalvekt: KMI lavere enn iso-KMI 25
• Overvekt: KMI høyere eller lik iso-KMI 25
• Fedme: KMI høyere eller lik iso-KMI 30
• Alvorlig fedme: KMI høyere eller lik iso-KMI 35

Statistikk

I Norge hadde 17 prosent av guttene og 22 prosent av jentene i tredje klasse (gjennomsnitt 8,3 år) overvekt eller fedme i 2010. Under seks prosent av jenter og gutter i denne aldersgruppen har fedme, henholdsvis ca 5 prosent av guttene og 3 prosent av jentene (Hovengen & Strand, 2011). Disse tallene er hentet fra Folkehelseinstituttets barnevekststudie i 2010. Både denne og Helsedirektoratets landsomfattende undersøkelse i 2005 (Kolle, 2009) viste at overvekt og fedme er noe hyppigere blant jenter enn gutter i denne aldersgruppen, mens det er omvendt blant tenåringer.

Dette vil si at nesten hvert fjerde barn på 8 og 12 år i Oslo i dag går under kategorien overvektig. Undersøkelsen viste markante forskjeller fra f. eks indre øst der tallene var på over 28 % og Oslo vest der det var 15,1 %. Til tross for disse variasjonene viser både denne og lignende undersøkelser at det er et problem i alle deler av landet og i alle sjikt av befolkningen.  Og alt tyder dessverre på at disse tallene bare er økende.

Utviklingen fra 1970 til etter 2000

Vi har lite data om vektutviklingen blant barn i Norge. Veiinger og målinger på helsestasjonene og skolene er ikke samlet i ett register eller en studie. To unntak fra dette er en studie fra Bergen som viser vekt- og høydemålinger med 30 års mellomrom, og en studie av fireåringer i Tromsø. Disse viser at det har skjedd en økning i andelen barn med overvekt og fedme.

• I Bergen fant forskerne at andelen tunge barn hadde blitt tre-fire ganger større fra 1971-74 til 2003-06. Grensen for tunge barn ble satt ved den såkalte 97,5 prosentilen for vekt/høyde (Waaler, 1983). I øvrige vektgrupper var det små endringer. Sammenlikning mellom aldersgrupper viste størst økning blant 7-11-åringene (Juliusson, Bjerknes 2008, Juliusson 2007).
• I Tromsø fant forskerne at andelen fire år gamle jenter med overvekt økte fra 7,4 til 16,8 prosent i perioden 1980-2005. Blant gutter var det økning fra 7,6 til 8,8 prosent (Dvergsnes 2005). Forskjellen mellom kjønnene skyldes trolig at det i fireårsalderen er biologiske forskjeller mellom gutter og jenter når det gjelder vekt- og høydeutvikling.
• Undersøkelser i Oslo og Nord-Trøndelag tyder på at det også blant ungdom er en økende andel som har høy vekt (Heggebø 2003, Bjørnelv S).

Helsedirektoratet gjennomførte studier både i 2000 og 2005, og disse viste noe økning i femårsperioden (Kolle 2009). Fra 2005 til Folkehelseinstituttets undersøkelse i 2008 var det ingen økning, mens det var en økning fra 2008 til 2010. Tallene fra 2010 viser at tredjeklassingene i gjennomsnitt veide 300 gram mer enn i 2008.

Hva da i 2012?

Barnevekststudien(2) er et landsomfattende studie som første gang ble gjennomført i 2008. I 2010 ble det gjennomført på nytt og økningen fra 2008 viste at 15 prosent av tredjeklassingene var overvektige, mens det i 2010 steg til 18 prosent. I 2012 har tallene falt litt tilbake til utgangsnivået og resultatene for studiet i 2012 ser du under.

• For begge kjønn samlet er andelen med overvekt 16 prosent – det vil si om lag hver sjette tredjeklassing.
• 18 prosent av jentene ble definert som overvektige.
• 14 prosent av guttene ble definert som overvektige.
• Andelen med overvekt var noe høyere i 2010 enn i 2008. Tallene for 2008 og 2012 er nokså like. Vi ser derfor ingen tendens til at andelen med overvekt går opp, verken hos gutter eller jenter.
• Tallene for overvekt inkluderer en liten andel som har fedme. Ser man på landsgjennomsnittet, har andelen med fedme holdt seg uforandret og er cirka 3,5 prosent i alle de tre årene. Se figur 2.
• I gjennomsnitt er tredjeklassejentene 131 cm høye og guttene 133 cm høye. 
• Gjennomsnittsvekten er 29 kg for både jenter og gutter. 
• I gjennomsnitt er kroppsmasseindeksen (KMI) 16,7 kg/m2 for jenter og 16,6 kg/m2 for gutter.

(http://www.fhi.no/artikler/?id=105675)

Konsekvenser

Overvekt fører med seg sosiale og følelsesmessige problemer hos barn. I tillegg øker også sjansen for at barna skal bli overvektige som voksne, med påfølgende helserisiko.  Dersom et barn er overvektig i 6-9 års alder, er risikoen for overvekt som voksen økt 5 ganger. Et overvektig barn i 10-14 års alderen, har 22 ganger økt risiko for overvekt i voksen alder.  1 av 3 førskolebarn og ca halvparten av skolebarn som er overvektige, forblir overvektige i voksen alder.

Hvilke råd og tiltak kan settes inn?

Aktivitet
I et studie i The Lancet ble det fremsatt dokumentasjon på at tildigere anbefalinger om 60 minutters daglig aktivitet hos barn ikke er nok. Anbefalingene lyder nå på at aktiviteten bør økes til 90 minutter daglig med moderat aktivitet, tilsvarende gange på 4 km/t. (1)

Mindre sittetid
Norske barn mellom 11-16 tilbringer 40 timer sittende i uken foran TV eller PC. Dette nivået er det nest laveste i Europa, bare slått av Frankrike.(3,4)

Endring av miljøet
De beste rådene mot forebygging av overvekt hos barn går på endring av hjemmemiljøet. Ved en livsstilsendring i familien oppnås de beste effektene på overvektsforebyggingen og behandlingen hos barn. Dette betyr at vi har selv muligheten til å påvirke, i hvertfall i eget nærmiljø. Vi kan med andre ord alle ta et tak for å få bukt med denne problemstillingen.

"Hvis ikke du, hvem da?
Hvis ikke nå, når da?"

Referanser:

1). LB Andersen , M Harro, LB Sardinha, K Froberg, U Ekelund, SB MPhil, SA Anderssen. Physical activity and clustered cardiovascular risk in children: a cross-sectional study (The European Youth Heart Study). Lancet 2006; 368: 299-304.

2) Barnevekststudiet. http://www.fhi.no/studier/barnevekststudien

3) OECD rapporten 2010.

4) http://www.barnevakten.no/norske-15-aaringer-sitter-mer-foran-skjermen/