Jeg vil alltid innerst inne være opptatt av styrketrening som et medium for å forbedre fysikken. (kall det kroppsbygger) Dette betyr ikke at jeg ikke også trener av helseøyemed, men i bunn og grunn begynte jeg med styrketrening fordi jeg ville ha mer muskler. Jeg er mektig imponert over vektløftere, crossfitutøvere, styrkeløftere, turnere og street wworkout/calisthenics utøvere men det appellerer bare ikke like mye til meg. Jeg liker biceps!

Tradisjonen tro så må man ta en liten tur gjennom historien.

I styrketreningen spede begynnelse var det vanlig å trene hele kroppen hver gang. Øktene involverte alle mulige typer øvelser og øktene ble naturlig ganske lange. Fra 60 tallet begynte man å dele opp kroppen i såkalte splittprogrammer og øktene steg nå til opp mot 6 hver uke med hver muskel trent 2-3 ganger i uken.

På 90-tallet kom noen endringer. Treningen ble mer intens og man trente også hver muskel sjeldnere. Mye av dette er fortsatt benyttet i dag. Men, denne typen trening krever suksessivt tyngre vekter og påfører dermed kroppen potensiale for skader og slitasje. Den stadige økningen av belastning har en tendens til å plage ledd, spesielt om man er "past your prime" eller litt voksnere.

Det siste året har jeg basert på diskusjoner og oppfølging av Børge Fagerli, innseelsen av at jeg begynner å bli en voksen mann og ønsket om å unngå mer skader og plager enn jeg allerede har, eksperimentert med oftere trening, færre serier pr økt, store variasjoner i repstisjoner og metoder og mener pr nå aat dette fungerer best for nmeg. Igjen, basert på nevnte faktorer som alder og status.

Heldigvis kan man også argumentere for at hypertrofi/muskelvekst kan oppnås med mange ulike metoder og at det finnes en stor variasjon i repetisjonsantall som kan benyttes. Fordelene med denne typen trening er blant annet som følger:

- mulighet for større variasjoner av øvelser grunnet høyere frekvens pr uke

- mindre belastning på ledd og mindre vondt

- jeg tåler å ha en dårlig økt siden det snart er trening for samme muskel igjen

- "øvelse gjør mester". Siden øvelsene trenes oftere er det lettere å bli flink på teknikk når man kan trene oftere

Slik som dette kan en vanlig uke se ut:

Mandag: hele kroppen, mer fokus på skuldre og bryst

Onsdag: hele kroppen, mer fokus på ben

Fredag: hele kroppen, mer fokus på rygg

I tillegg har jeg begynt å løpe igjen for første gang på 6 år grunnet tidligere ryggplager. For første gang har jeg kunnet løpe på hardt underlag uten å være sengeliggende neste dag og jeg mener noe av dette er fordi jeg nå kan benytte mindre vekter og heller trene oftere enn før. Bare en tori, men it makes sens.

Betyr dette at jeg vil gjøre det samme i fremtiden? Det vet jeg ikke, men per i dag er dette en metode og en livsstil som fungerer helt ypperlig. Samtidig kan jeg snart gå opp og ned av gulvet uten å lage det Dagfinn Lyngbø kaller "pappalyder"...