Helse handler om mer enn” å ikke være syk”. Det er et veldig relativt fenomen som bedømmes i forhold til hva som er rimelig å forvente ut fra alder, sykdomsbyrde og sosial situasjon. Definisjonen for god helse for en 80-åring bør altså være annerledes enn for en 20-åring.
Det er også store forskjeller i hva folk legger i ordet helse. For noen er god helse å ha overskudd og humør i hverdagen, og for andre defineres helsen av å ha en mage som fungerer som den skal, uten forstoppelse eller oppblåsthet.
Dersom man trener kan helsen vurderes ut ifra om man får resultater fra treningen eller ei. For de aller fleste bør samtlige nevnte punkter være en del av det totale helsebildet.
Den store helsetrusselen
På 1900-tallet truet ulike infeksjonssykdommer helsetilstanden i Norge, men bedre hygiene, boforhold, levestandard og vaksiner har gjort at epidemier og alvorlige smittsomme sykdommer ikke lenger er et stort folkehelseproblem.
Fra 1940-tallet og frem til dags dato utgjøres den store helsetrusselen av livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, metabolsk syndrom, benskjørhet, depresjon, muskel- og skjelettlidelser, KOLS og kreft.
Overvekt er en sterk risikofaktor for å utvikle flere av de nevnte livsstilssykdommene. De siste tiårene har overvekt og fedme økt jevnt i befolkningen.
Hos barn er det hovedsakelig de tyngste som har blitt tyngre, mens vektøkningen hos voksne har fordelt seg på hele vektskalaen; flere er overvektige, flere lider av fedme, mens færre er normalvektige.
Grunnen til vektøkningen hos Ola og Kari Nordmann er primært en ubalanse mellom energiinntak og energiforbruk. Hvor mye av vektøkningen som er grunnet redusert aktivitetsnivå i forhold til økt energiinntak kan ikke fastslås. Trolig er det en kombinasjon av begge faktorer: vi spiser for mye og feil mat, og er for lite aktive.
Når det gjelder reduksjonen i fysisk aktivitet er mye av grunnen at maskiner har overtatt den fysiske delen av hverdagen; vi har fjernkontroller til garasjer og tv, motoriserte gressklippere, rulletrapper, heiser og fremkomstmidler som gjør oss til” passive tilskuere” i hverdagen. Selv om mange mosjonerer mer enn før, er dette altså ikke nok kompensasjon for den tapte hverdagsmosjonen. Det totale aktivitetsnivået blir jo ikke særlig høyt om man trener 1 time på treningsstudio, og sitter på rumpa resten av dagen.
Dødsårsaker i Norge
I 2012 døde det totalt 41 900 mennesker bosatt i Norge. Av disse var 22 300 kvinner og 19600 menn. Åtte av ti dødsfall var forårsaket av hjerte- og karsykdommer eller ondartet kreft.
Dødeligheten for hjerte og karsykdom har gått ned de siste årene, men det er fortsatt det som tar flest liv hvert år. Kreft er også en sykdom som årlig tar mange liv i Norge. En av de kreftformene som tar flest liv i Norge hvert år er tykktarmskreft. I 2012 var det 1206 mennesker i Norge som døde av tykktarmskreft.
Felles for disse to sykdommene er at de er sterk linket til kosthold og livsstil.
Kostholdet i Norge
Kostholdet i Norge inneholder generelt for mye sukker, salt og mettet fett, samt for lite D-vitamin, fiber, jern og folat. Selv om omsetningen av sukkerholdig brus har minsket i Norge i flere år, har omsetningen av godteri økt fra cirka 13 kg til 15 kg per innbygger per år over de siste tiårene.
Videre viser kostholdsundersøkelser at inntaket av grønnsaker, poteter, frukt og fisk er lavere enn ønskelig.
Det er hevet over enhver tvil at kosthold er viktig for helsen og kunnskap og bruk av denne kunnskapen er en overkommelig måte å skape gode forutsetninger for helse på. Ikke alle ønsker å trene og selv om det ikke finnes en erstaning for fysisk aktivitet kan i det minste vekten kontrolleres med et godt og gjennomtenkt kosthold.
