Levealderen i Norge er blant de høyeste i verden og øker fortsatt. Levealderen til menn var 71 år i 1970 og vel 78,2 år i 2007. Kvinner har økt levealderen fra vel 77 år til 82,7 år i samme periode. Dette henger sammen med redusert dødelighet av hjerte- og karsykdommer gjennom mange år. Lav spedbarnsdødelighet bidrar også til en gunstig dødelighetsutvikling.
Over halvparten av voksne har en sykdom eller skade. Til tross for sykdom, skavanker og funksjonsproblemer sier 8 av 10 at de har god helse.
Siden midten av 1980-tallet er det færre eldre som har funksjonsvansker og helsen til godt voksne menn har bedret seg. En del sykdommer øker i utbredelse. Det gjelder i hovedsak muskel- og skjelettlidelser, noen kreftformer, og psykisk betingede plager særlig blant unge. De nevnte lidelsene er blant hovedårsakene til sykefravær blant arbeidstakere og uføretrygding.
Antallet sykehusopphold har økt på nittitallet og fram til i dag. Eldre står for nær en tredel av alle innleggelser ved norske sykehus. Det er kvinner som har flest opphold. Sett bort fra svangerskap og fødsel, er menn større brukere av sykehustjenester enn kvinner. I tillegg til svangerskap, fødsel og barseltid er hjerte- og karsykdommer, svulster og skader de vanligste årsakene til sykehusopphold.
Den tidligere nevnte DALE sier noe om hvor stor del av livet man lever uten et livskvalitetsbegrensende handikapp og med tanke på levealderen som er omtrent 80 år i Norge ser vi at vi mister ca 10 % av livet til et begrensende handikapp. Det er hevet over enhver tvil at noe av dette er knyttet til livsmønster og vaner.
Mange forskere er i dag enige om at den maksimale levealderen til mennesket er 110 år. Dette er langt i fra de 80 årene vi i dag lever. Når sant skal sies så er det vel ingen som vil ha 73 friske år og resterende år opp til 130 med dårlig livskvalitet, men la oss bare leke med tanken om at vi faktisk kunne øke antallet av de gode årene. Hvem ville vel ikke hatt flere av de?
Japan 74,5
Australia 73,2
Frankrike 73,1
Sverige/Norge 73,0
Spania 72,8
Italia 72,7
Hellas 72,5
Sveits 72,5
Monaco 72,4
Andorra 72,3
USA 70,0
Etiopia 33,5
Malawi 29,4
Niger 29,1
Sierra Leone 25.9
Press Release WHO
Released in Washington, D.C. and Geneva, Switzerland
4 June 2000
Fra år 1900 til omtrent 1990 har gjennomsnittsalderen økt fra 47 år til omtrent 75 år og mange forskere mener at man ikke bør oppleve en reduksjon i prestasjon allerede i 30- årene som vi gjør i dag, men heller opprettholde funksjoner til inn i 80-årene.
Gjennomsnittlig nedgang i prestasjon er omtrent 1% pr år etter fyte 30 år, hvorav inaktive opplever omtrent 2% nedgang og aktive bare 0,5% eller mindre. (Fahey, Brooks, Baldwin 2004)
I henhold til undersøkelser gjort ved Stanford University, USA har de som har vært engasjert i løping i flere år en generelt bedre helse enn sine jevnaldrende inaktive. De veltrente var slankere, var i behov av færre medisiner og hadde færre leddplager enn de inaktive.
Med en fornuftig livvstil mener den tidligere US Surgeon General, USA at opptil 85 % av eksisterende tilstander og sykdommer kunne forebygges. Tenk om det var tilfelle. At det meste av det vi i dag kjenner som sykdommer og tilstander som reduserer vår helse kunne forebygges eller behandles med riktig livsstil. Plutselig er det blåst liv i myte om ungdomskilden.
