Noen som i dag er arbeidsgivere vil sannsynligvis tenke:- som om ikke vi har nok plikter...

Mange kan sikkert være delvis enige. Arbeidsgiver har et enormt ansvar for å tilrettelegge mye av arbeidsplassen for de ansatte slik at de skal ha det best mulig. Allikevel finnes det noen ting man kanskje kan vurdere.

Begrens eller forby bruken av sosiale medier til ikke-jobbrelaterte besøk
Oops, dette var vel som å banne. Faktum er allikevel det er en stor andel av oss som tilbringer ineffektiv og ikke jobbrelatert tid på sosiale medier. 64% besøker ikke jobbrelaterte sider hver eneste dag. 21% tilbringer minst en arbeidstime om dagen på sosiale medier og de verste 3% tilbringer 10 timer i uken der. Som nevnt er dette ikke-jobbrelatert tid. De bedriftene som bruker sosiale medier aktivt i dag er selvsagt i behov av det, men mulig tiden kan begrenses.(Les artikkel her)

Den tiden man da ikke bruker på sosiale medier kunne man satt av tid til aktivitet og kommet i pluss. Bedre helse, bedre prestasjon i arbeidstiden.

Tid til trening i arbeidstiden
Det er hevet over enhver tvil at trening påvirker sykefraværet positivt. Ved å sette av en time i arbeidstiden 2-3 ganger i uken, som faktisk ble brukt til det, kunne arbeidsgiver sikret seg sunnere ansatte.

Informasjon om helse
Mange vet faktisk ikke hva som er sunt og bra. For noen av oss er det vanskelig å tenke seg, men mange kunder vet faktisk ikke hva som er sunt og hva som ikke er det. I tillegg er det dokumentert at overvektige overestimerer fysisk aktivitet og underestimerer hvor mye de spiser. Informasjon er makt og med mer informasjon kunne man gitt individene muligheten til å forstå og dermed ta bedre kontroll over egen helse.

Lønnsøkning ved forbedret helse
Hva om et individ som i dag bruker medisiner, er overvektig, underaktiv og ikke får sykeforsikringer på lik linje med andre ansatte klarer å gjøre en endring. Om bedriften i dag betaler ekstra i sykepenger, dyrere forsikringer for en ansatt, kunne man ikke gjort en fordeling av sparte kroner til bedriften og den ansatte. Vi har en kunde hos oss som vi venter på fastlegen sitt estimat på kroner spart på redusert medisinbruk og det ser ut som om den tilsvarer mange tusen kroner pr måned, hver måned, hvert år, resten av livet...
 

Nå må det poengteres at jeg er av en sterk oppfatning at helsen er individets hovedansvar, men man kan hjelpe hverandre. Om individet virkelig gjør det de kan for å forbedre situasjonen tror jeg alle arbeidsgivere hadde vært villige til å hjelpe.

Hva tror du?