Flere bruker mye tid på å sette sammen et best mulig treningsprogram samt å følge et kosthold som gir gode resultater etter all arbeidet en legger ned på treningssenteret. Hvor mange har vel ikke hørt diskusjoner om «hvordan trener du?» eller «hva bruker du å spise?». Noe som de fleste tenker mindre på er for eksempel søvn og stress. I denne artikkelen skal vi gå inn på stress og se hvilken innvirkning det kan ha på trening og resultater, eller mangel på resultater.
En studie av Stults-Kolehmainen & Bartholomew (2012) fikk 31 trente studenter til å utføre et spørreskjema som handlet om stress (1). Deretter utførte de en tung styrkeøkt hvor de tok 10 repetisjoner maks (RM) i leg press, pluss 6 sett x 80 – 100% av 1RM. Maksimal isometrisk styrke ble testet før økta, rett etter og 20, 40, og 60 min etter økta. I tillegg loggførte forsøkspersonene ned både energi, tretthet og sårhet i muskulaturen. Stress viste seg å ha en negativ innvirkning på restitusjon med en større nedgang i den isometriske styrken. Selv rapporterte data over energi, tretthet og sårhet i muskulaturen hadde ikke noe sammenheng med stressnivå.
En oppfølgingsstudie av Stults-Kolehmainen et al. (2014) med samme metode hvor de samme forsøkspersonene ble brukt bare de nevnte målene ble utført opp til 96 timer etter treningsøkten var ferdig, og ikke bare opp til 1 time (2). Som en kan se i tabellen under var restitusjonen bedre for de med lavt stress nivå i forhold til de med høyt stress nivå. Allerede etter 24 timer hadde lav-stress gruppa restituert seg mer enn det høy-stress gruppa hadde ved 96 timer etter trening(!).
I den første studien hvor en kun målte opp til 1 time etter økta, så en ikke noe forskjell i selv-rapportert energi, tretthet og sårhet i muskulaturen. I denne studien hvor en målte dette opp til 4 dager etterpå fant en at de med mye stress rapportere lavere energi og mer tretthet og sårhet i muskulaturen enn de med lavere stress gjorde. Disse studiene viser altså at både subjektive og objektive mål blir påvirket av stress.
Hva så med studier som varer over lengre tid?
Stults-Kolehmainen et al. (2008) tok for seg dette. 135 trente studenter deltok og ble testet i maks løft i benkpress og knebøy både før og etter en 12-ukers treningsperiode (3). Studentene trente et fullkroppsprogram 2 ganger i uken og måtte fylle ut selv-rapporteringsskjema over stressnivå. I tabellen kan en se resultatene etter treningsperioden. Som en kan se hadde lav-stress gruppen bedre fremgang i både styrke og muskelvekst (muskelvekst økte ikke signifikant). Muskelvekst ble målt med målebånd som ikke er et veldig presist mål i forhold til andre metoder. Selv om begge gruppene økte i styrke var økningen størst i lav stress gruppen.
Både akutte studier og en langvarig studie en negativ påvirkning om en har et høyt stress nivå. Det kan derfor være lurt å se om en klarer å gjøre noe med stressnivået om en føler seg stresset og om en restituerer seg dårlig etter trening. Stresser en mye bør en heller prioritere å prøve å gjøre noe med det fremfor å lete etter det «perfekte» styrketreningsprogrammet som ikke en gang finnes.
Skrevet av Fredrik Tonstad Vårvik som er masterstudent og driver en nettside: FredFitology.
1. Stults-Kolehmainen MA, Bartholomew JB. Psychological stress impairs short-term muscular recovery from resistance exercise. Med Sci Sports Exerc. 2012 Nov;44(11):2220–7.
2. Stults-Kolehmainen MA, Bartholomew JB, Sinha R. Chronic psychological stress impairs recovery of muscular function and somatic sensations over a 96-hour period. J Strength Cond Res Natl Strength Cond Assoc. 2014 Jul;28(7):2007–17.
3. Bartholomew JB, Stults-Kolehmainen MA, Elrod CC, Todd JS. Strength gains after resistance training: the effect of stressful, negative life events. J Strength Cond Res Natl Strength Cond Assoc. 2008 Jul;22(4):1215–21.
