Matmerking - vet du hva det betyr

Gjør som tusenvis av andre. Lytt på vår podcast du også.

Når det gjelder matmerking i Norge så har disse symbolene flere formål. Dette skal hjelpe forbruker med å forstå hva produktet inneholder og hvor lenge varen holder seg. I Norge er det noe matmerking som er obligatorisk, mens andre matmerker er valgfritt å sette på produktet. Ingrediensliste og datostempling er eksempler på noe som skal stå på produktet, mens for eksempel Nøkkelhullet er en valgfri ordning.

Nyt Norge

Nyt Norge er et informasjonsmerke for norsk mat. Dette merket garanterer bruk av norske råvarer. Kjøtt, egg og melk er alltid fra Norge, mens for sammensatte produkter er det tillatt med inntil 25 prosent ikke-norske ingredienser, eksempelvis salt, ris og sukker som vi ikke produserer her til lands. Når du velger et produkt som er merket med Nyt Norge er man sikret at råvaren kommer  fra et gårdsbruk der hensyn til dyr, mennesker og miljø er ivaretatt etter bestemte standarder og at dette kan dokumenteres.

Ø-merket (Økologisk - Debio)

Alle økologiske matvarer som produseres i Norge har en godkjenning fra Debio. Denne godkjenningen er en forutsetning for å kunne si at et produkt er økologisk, og for å kunne bruke Ø-merket i markedsføringen. Begrepet økologisk er beskyttet og alle som produserer økologiske matvarer må forholde seg til det offentlige regelverket som finnes på området. Debio følger produktene fra jord til bord og ordningen gjennomfører regelmessige inspeksjoner for å sikre at produktene tilfredsstiller kravet til Ø-merket. Debio kontrollerer og godkjenner økologisk produksjon og produkter i Norge. Økologisk matproduksjon kjennetegnes ved minimal bruk av tilsettingsstoffer, god velferd for dyrene og ingen bruk av kjemiske sprøytemidler. Ø-merket skal altså garantere for en økologisk produksjonsmetode.

Nøkkelhullet

Nøkkelhullet er en valgfri merkeordning som har som mål å gjøre det lettere for forbruker å ta sunnere valg. Nøkkelhullet symboliserer at en matvare er et sunnere alternativ sammenliknet med tilsvarende produkter i samme kategori. Merkeordningen setter krav til minimumsinnhold av kostfiber og maksimumsinnhold av fett, mettet fett, salt og sukker.

Brødskalaen

For å hjelpe oss forbrukere med å velge det mest næringsrike brødet så ble «Brødskalaen» innført her til lands i 2006. Dette er en merkeordning for mel- og bakeribransjen som er ment til å gjøre det lettere å fastslå hvor grovt brødet er. Brødskalaen er delt opp i fire kategorier: Ekstra grovt (75-100 grovhetsprosent), grovt (50-75 grovhetsprosent), halvgrovt (25- 50 grovhetsprosent) og fint (0-25 grovhetsprosent). Brødet regnes som grovt når minst 50 prosent eller mer av melmengden er sammalt mel, hele korn eller kli. Desto grovere meltype det er brukt i brødet, desto høyere er innholdet av vitaminer, mineraler og fiber. Utfordringen med denne merkeordningen er at det kan være store forskjeller på brødene selv om de havner i samme grovhets-kategori på Brødskalaen. For eksempel så er det mange brød som blir merket som «grovt» med 51 grovhetsprosent. Et annet brød som også blir merket som «grovt» kan derimot kan ha 74 prosent grovhet og er ikke langt unna å bli kategorisert som «ekstra grovt», mens brødet med 51 prosent ikke er langt unna kategorien «halvgrovt». Derfor er det i tillegg smart å se etter grovhetsprosenten på brødene slik at du unngår følelsen av å bli lurt. Grovhetsprosenten står enten oppgitt under Brødskalaen eller er oppført sammen med ingredienser og næringsinnhold bak på emballasjen. Da kan det for eksempel på et grovt brød stå «Grovhetsprosent: 74». Ernæringsmessig vil dette være et bedre valg enn et grovt brød med grovhetsprosent på 51.

Fairtrade

Fairtrade er en internasjonal merkeordning for rettferdig handel. Denne merkingen innebærer en rekke «Fairtrade-standarder» som skal sikre bedre arbeidsforhold og handelsbetingelser, slik at det over tid blir mulig å investere i produksjon, lokalsamfunn og en bærekraftig framtid. Fairtrade-standardene bidrar til at bonde og arbeider får mer makt over sine egne levebetingelser samt til at en positiv utvikling kan finne sted i lokalsamfunn i utviklingsland.

«Best før» og «siste forbruksdato»
Det er forskjell på om datostemplingen er «best før» eller «siste forbruksdato» på et produkt. Siste forbruksdato eller siste forbruksdag skal stå med dag, måned og årstall. Ifølge Mattilsynet skal denne datostemplingen respekteres, fordi maten kan bli helsefarlig etter siste forbruksdag. Datomerkingen er oftest satt ut i fra mikrobiologiske hensyn, noe som vil si at etter siste forbruksdato kan det oppstå mikroorganismer i maten som kan gjøre deg syk dersom du spiser produktet. Når det gjelder «best før»-datoer så er dette derimot produkter som kan spises og brukes etter at de har passert datostemplingen. Denne holdbarhetsmerkingen brukes først og fremst for å gi opplysninger om hvor lenge varen holder seg uten å tape kvalitet eller andre spesifikke egenskaper, som for eksempel smak eller vitamininnhold. «Best før»-produkter kan både selges og spises etter fastsatt dato, men bruk sunn fornuft. Lukt, se og kjenn på produktet hvis det har gått vel lang tid over den satte «best før»-datoen.

 

Publisert: 04.07.2016 KL. 01:12
Av:
Silje Bjørnstad
Kategori: Siste Artikkel

Har du lest disse?

I henhold til undersøkelser gjort er det bare mellom 3 og 8 prosent av vestlig europeisk befolkning som er laktoseintole...
Hvor du holder hantelen påvirker hvor tung øvelsen er.
Er det en sammenheng mellom størrelse på leggene og livsstilssykdommer.

Hold deg oppdatert på nyheter

Vi sender ut nyhetsbrev regelmessig med gode tilbud, fagartikler, tips, oppstartsdatoer og annen informasjon om våre studier.

* Ved å gi oss dine kontaktopplysninger samtykker du til at vi kan kommunisere med deg via e-post og samtidig samtykker du til vår personvernpolicy.