Dr Bryan Walsh sier at "fat is not your fault". Betydningen av hans budskap er ikke at overvekt ikke er individets ansvar, men at det finnes mange faktorer som påvirker vekt og vektproblematikk.

Det som for noen medfører rask vektnedgang kan hos andre individer medføre ingen endring og i noen tilfeller tilogmed vektoppgang. Egentlig er det ikke sjokkerende. I de fleste sammenhenger har vi den såkalte fordelingskurven som viser at det er forskjeller mellom individer.

I treningssammenheng kjenner vi dette som responders og non-responders- noen svarer meget godt på en viss form for trening og andre ikke i det hele tatt. Det er derfor ikke unaturlig at det er individuelle forskjeller også i årsakene til vektoppgang.

Når det er sagt er det nok ikke mulig å fjerne individets ansvar. På lik linje som det i idrett er fordelaktig å ha et talent eller gode forutsetninger så er det likedant i denne sammenhengen. Ønskelig er selvsagt at man har gode forutsetninger for å gå ned i vekt eller unngå å gå opp, men til syvende og siste må man gjøre som Petter Stordalen og "selge de bæra man har".

Det store spørsmålet er om overvekt kvalifiserer som en sykdom?

Definisjonen på sykdom er som følger:

Det er ingen tvil om at selve overvekten kan passe inn i denne definisjonen, men spørsmålet blir utfordret når man vet at sykdom pr definisjon i Norge skal ha rett på behandling på statens regning. Naturlig nok vekker dette ulike meninger og spørsmål. Om overvekten er et resultat av faktorer utenfor ens kontroll er det naturlig at det bør falle inn under det offentliges regning, men når er det utenfor individets kontroll? På lik linje som en idrettsutøver med et mindre talent enn en annen må jobbe hardere for å oppnå samme resultater er det noen som må legge ned en større innsats for å motvirke overvekt. Det umulige er derfor å sette grensene.

Kalorier inn og kalorier ut

Uten tvil så har kostholdet en betydning. De siste tallene fra WHO sier at den gjennomsnittlige voksne nordmann spiser 3.382 kalorier. Det i seg er en stor mengde mat og et slikt inntak vil garantert gi en generelt økende vekt blant den voksne populasjonen. Vi er mer og mer stille sittende og med et høyt kalroiinntak og stillesittene hverdag er matematikken ikke i vektens favør.

Ett perspektiv på det bør være at når et individ vurderes som en som bør inn under helsevesenet bør ulike tiltak settes inn. Om visse tiltak gjøres og resultatet er mangelfullt er sannsynligheten større for at faktorer utenfor individets kontroll er å skylde.

Tiltak

Her er forslag på noen tiltak som bør benyttes:

• Obligatorisk legekontroll for å kartlegge fysiologisk status
• Obligatorisk oppfølging over minimum 6 måneder hos ernæringsfysiolog eller kostholdsveileder
• Obligatorisk oppfølging av personlig trener i minimum 6 måneder, minimum 3 dager i uken
• Undervisning i grunnleggende kosthold og matlagingskurs

Tiden kan være vanskelig å bestemme, men forskning tilsier at det kreves mellom 17 og 260 dager (snitt 66 dager) for å etablere en vane. Dette betyr at man må ha tiden til å etablere nye vaner.

Spørsmålet om overvekt er en sykdom er i mine øyne umulig å besvare med ette svar. Faktorene som ligger bak er mange og selv om det for trenings- og matinteresserte er enkele ting som ligger til grunn for opp- eller nedgang skal vi være ydmyke også for faktorer utenfor det åpenbare.

Om vi i stedet lager en struktur for de som behøver det, for å forsøke å kartlegge og løse problemet kan vi både unngå stigmatiseringen av problemstillingen og heller skape en felles arena for å skape resultater.