I følge gjeldende WHO-klassifisering har alle med BMI over 25 kg/m2 ”diagnosen” overvekt. Det betyr at over halvparten av den voksne norske befolkning har denne diagnosen og så mange som 1 av 6 barn.

BMI (kg/m2)
Undervekt < 18,5
Normalvekt 18,5 – 24,9
Overvekt 25,0 – 29.9
Fedme, grad I 30,0 – 34,9
Fedme, grad II 35,0 – 39,9
Fedme, grad III > 40

Overvektige stigmatiseres og opplever færre fordeler i arbeidsliv, sosialt liv, helsevesen og i medier enn deres jevnaldrende normalvektige. Det er en generell oppfatning at fete mennesker tar mindre hensyn til seg selv og egen helse, og er selv årsaken til helseproblem. Det betyr at deres helserisiko er selvforskyldt og at de tar helseressurser fra de flinke, det vil da si deg og meg som er normalvektige.

Campos og medarbeidere har i en oversiktsartikkel vurdert noen av påstandene rundt overvekt og fedme og sammenhengen er ikke på noen måte helt klar.

Overvekt gir risiko for tidlig død

Den første påstanden er en påstand som de fleste av oss tar for gitt, uten å se så mye på bevisbyrden. Ved både ekstrem overvekt og undervekt er det en sammenheng mellom BMI og dødelighet. Men, og her er et stort men, metaanalyser basert på over 100 epidemiologiske studier og nesten tre millioner deltagere viser at det er en 6% redusert risiko for død for de overvektige (BMI 25-29,9) og 5% for de fete (30-34,9) i forhold til normalvektige. Dette er egentlig ikke noe nytt. Personer med overvekt eller moderat fedme lever like lenge og ofte lenger enn normalvektige. Det er til og med slik at ved noe sykdommer er fedme forknippet med lengre levealder. Dette kaller vi for fedme-paradokset. Fete mennesker med diabetes, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom og kronisk nyresvikt lever lenger enn tynne personer med de samme sykdommene. Det samme gjelder de med hjerteinfarkt og som har gjennomgått koronar bypass, angioplastikk eller hemodialyse og også fete eldre lever lenger enn tynne eldre.

Overvekt gir økt risiko for sykdom

Vekt har sammenheng med noen sykdommer, men årsaksforholdet er mye mer komplisert enn bare vekt. Med unntak av få sykdommer som artrose og noen former for kreft er sammenhengen rent hypotetiske. Andre faktorer som jojo-slanking, sosioøkonomisk status, diskriminering, kroppsmisnøye, fysisk form, kosthold, søvn og kronisk stress kan forklare sammenhengen mellom vekt og sykdom. Når det kontrolleres for dette forsvinner mye av sammenhengen mellom ren vekt og sykdom. Det ser ut som om det er veien til vekten som er årsaken, ikke selve vekten. Blant annet er jojo-slanking gjennomgått i Framingham-studien og National Health and Nutrition Examination-studien og det viser seg at jojo-slanking fører til inflammasjoner og mange vektrelaterte sykdommer. Forskning viser at jojo-slanking er knyttet til dårligere fysisk velvære og økt dødelighet. Det kan faktisk være slik at fedme er et symptom på andre underliggende sykdommer og ikke at det bare er fedme som fører til sykdom. Når ulike studier viser sammenhengen mellom vekttap og helsegevinst, kan det like gjerne være endringen i levevanene, heller enn det faktiske vekttapet. Fysisk aktivitet er en bedre prediktor for hjerte- og karsykdom enn BMI. Fete mennesker som går i 30 minutter pr dag har lavere risiko for tidlig død enn slanke som er i dårlig fysisk form og like lav som slanke i god fysisk form.

Helse er uavhengig av vekt

Faktum er at det å påstå at bare vektnedgang medfører en forbedret helse, nedsatt risiko for tidlig død og sykdom er en utestet hypotese. Ingen studier viser til resultater på denne typen påstand, selv om noen studier viser en økt helsegevinst ved moderat vektnedgang (5-10%). Det er usikkert hva som er årsaken, men troligvis er det en generelt forbedret livsstil som er årsaken og ikke bare vektnedgangen. Vektnedgangen er sannsynligvis et resultat av forbedrede levevaner. I Look Ahead studiet undersøkte man vekttap som følge av en intensiv livsstilsendring og studiet som skulle vare i 13,5 år ble stoppet etter ti år. Det var da 2,5 % forskjell mellom intervensjon og kontroll gruppen og ingen forskjell i sykelighet og dødelighet.

Det ser ut som vi bør slutte å fokusere på vekttap som metode for å forbedre helsen og i mye større grad se på en helsefremmende livsstilsendring som veien til målet. Noen kilo ekstra ser ikke ut til å føre til økt sykelighet eller dødelighet, men at det er veien til overvekt og fedme som er avgjørende. En sunn livsstil med fokus på et sunt kosthold og moderat fysisk aktivitet, sammen med god søvn, redusert stress og et godt levemiljø er veien til både økt levealder og bedre helse.

Dette stiller jo et enda større spørsmålstegn ved slankeoperasjoner. Her ser man på vekt som en faktor til sykdom og dårlig helse. Kanskje man ved å endre levevaner som er gjennomførbare og fokusere mindre på vekten, vil kunne skape en befolkning som lever både lengre og bedre.

Denne artikkelen er ikke på noen som helst måte ment som et argument for ikke å se på vekt som en viktig faktor, men heller se på sammenhengen mellom det vi tror og det vi vet. Intervensjoner som går på langvarige og gjennomførbare endringer ser ut til å være et mye sterkere suksesskriterium enn ren slanking. Om man da samtidig ser at slanking, og da først og fremst jojo-slanking, fører til en betydelig økt helserisiko, i tillegg til at de sjelden eller aldri fungerer over tid, så er sunnhet trolig nøkkelordet. I tillegg vil en generell endring til en sunnere livsstil medføre et vekttap og da vinner jo alle.

Å bygge kunnskap og forståelse rundt helse og sunne levevaner er sannsynligvis den beste veien å gå for å skape varige resultater og om man samtidig kan unngå stigmatiseringen av overvekt, har vi kommet langt på vei mot et bedre samfunn og en bedre verden.

For deg som i dag er overvektig og ser kun på vekt, bør re-fokusere. Selv om vekten viser ingen eller bare en liten nedgang, er helsegevinsten ved å legge om til en sunnere livsstil udiskutabel. Fokus bør være på de riktige tingene som mer aktivitet, sunnere kosthold, bedre søvn og mindre stress. Ikke vekten. Resultatet av et slikt fokus vil være mindre sykdom og bedre livskvalitet, selv om du har høyere vekt enn gjennomsnittet.

Viktige tanker å ta med seg

Unngå overvekt blant barn

Siden det å bli stemplet som overvektig i ung alder øker risikoen for overvekt i ung voksen alder og stigmatiseringen av overvektige i dagen samfunn er det viktig å unngå overvekt i ung alder. I tillegg er en streven etter vektnedgang med ofte overdrevne metoder, jojo-slanking eller andre usunne slankemetoder satt i sammenheng med økt dødelighet. Derfor kan man ved å unngå overvekt i ung alder motvirke alle disse faktorene.

Man blir som miljøet man henger i

Venner av overvektige har 45% økt sjanse for å bli overvektige selv. Til og med overvekt blant venner av venner (såkalt, ”separated by two degrees”) øker risikoen for overvekt med 25%. Overvekten er ikke ”smittsom” , men det ser ut som om levevanene er det. Når økt vekt kommer som resultat av dårlige levevaner har man en dårlig kombinasjon. Dette krever en jobb av foreldre for å skape sunne levevaner i familie og nærmiljø.

Kanskje BMI bør fjernes som måleparameter?

Vekt i seg sel er ikke det største problem, spesielt ikke når man benytter BMI som måleparameter. Trente individer vil i de fleste tilfeller ha en BMI over normalen uten nevneverdig risiko for sykdom og dødelighet. Det er veien til den respektive BMI som er det viktige, ikke selve tallet.

Lær mer om sunnhet

Trening og slanking er i mange tilfeller også usunt. Overdrevent fokus på vektreduksjon med intensive metoder er ikke alltid helsebringende og de fleste slankekurer som er forsøkt har en meget dårlig suksessrate. Om vi derimot lærer mer om hva som er sunt av både kosthold og livsstil, er vi nærmere et langt liv med god livskvalitet.

Slankeoperasjoner bør vurderes sterkere

Å operere overvektige løser bare BMI problematikken. Om det ikke følges opp av endring i livsvaner, er det ingen god sammenheng med helse. I tillegg har de fleste slankeoperasjoner ikke bare en dårlig suksess, der vekten ofte kommer tilbake etter omtrent 2 år, men det skaper også en stor risiko for komplikasjoner som setter ned livskvaliteten merkbart hos de som er opererte.

Selv om vekt ene og alene er avgjørende er det fortsatt viktig

Selv om ren vekt i dag ikke er den eneste avgjørende faktoren er det sannsynligvis en stor sammenheng mellom overvekt og en usunn livsstil. De fleste av oss har vel til gode å se en veldig aktiv mann, kvinne eller barn som spiser sunt være veldig overvektig. Sannsynligheten for at en usunn livsstil leder til overvekt er veldig stor og selv om ikke vekten alene kan benyttes gir den i mange tilfeller en god indikasjon på den generelle livsstilen. Vi kan fortsatt ikke gjemme oss bak at vekten ikke er viktig, men skal bare være litt mer forsiktig på å bare fokusere på denne som vi har hatt en tendens til å gjøre.

Denne artikkelen er ment for å deles og for å diskuteres og jeg håper du leser den med de riktige øynene. Ikke noe sted i denne artikkelen står det at vi ikke skal se på vekten i det hele tatt, men i større grad løfte blikket og se på andre faktorer utover ren vekt.

Interessant lesing: http://en.wikipedia.org/wiki/Health_at_Every_Size

Referanser:

1) Samdal GB, Meland E. Er det overvekt eller vektfokus som er helseskadelig? Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:2247 – 8
2) Flegal KM, Kit BK, Orphana H, Graubard BI. Association of all-cause mortality with overweight and obesity using standard body mass index categories: a systematic review and meta-analysis. JAMA. 2013;309(1):71-82. doi:10.1001/jama.2012.113905.