Ordet helse er et positivt ladet ord. Å ha optimal helse anses av de fleste, med rette, til å være noe verdt å streve etter. Utfordringen blir som nevnt å finne frem i virvaret av informasjon, teorier, forfattere, økonomiske argumenter, politikk og annet som påvirker vår forståelse. Temaene som fokuseres på i denne boken er de som i henhold til de fleste har den største påvirkningen på vår helse.

Det finnes selvsagt en hel mengde ulike faktorer som påvirker vår helse og skulle alle vært tatt hensyn til ville materialet blitt uendelig stort. Poenget med informasjon er ikke bare å gjøre den tilgjengelig, men å gi verktøy, metoder og enkle steg for hvordan du kan implementere dette i din egen verden og din egen livsstil. Med få unntak vil alle retningslinjene være like for alle. Unntak vil selvsagt være dersom spesielle omstendigheter skulle være kontraindiserende for å følge rådene. Eksempelvis skal ikke informasjonen erstatte lege eller annen medisinsk instans sine råd for sykdommer og tilstander eller på noen som helst måte erstatte eller ekskludere råd nødvendig for behandling, forebyggingen eller håndteringen av medisinske tilstander.

Helsetilstanden i Norge

Levealderen i Norge er blant de høyeste i verden og øker fortsatt.
Levealderen til menn var 71 år i 1970 og vel 78,2 år i 2007. Kvinner har økt levealderen fra vel 77 år til 82,7 år i samme periode. Dette henger sammen med redusert dødelighet av hjerte- og karsykdommer gjennom mange år. Lav spedbarnsdødelighet bidrar også til en gunstig dødelighetsutvikling.

Over halvparten av voksne har en sykdom eller skade. Til tross for sykdom, skavanker og funksjonsproblemer sier 8 av 10 at de har god helse.
Siden midten av 1980-tallet er det færre eldre som har funksjonsvansker og helsen til godt voksne menn har bedret seg. En del sykdommer øker i utbredelse. Det gjelder i hovedsak muskel- og skjelettlidelser, noen kreftformer, og psykisk betingede plager særlig blant unge. De nevnte lidelsene er blant hovedårsakene til sykefravær blant arbeidstakere og uføretrygding.
Antallet sykehusopphold har økt på nittitallet og fram til i dag. Eldre står for nær en tredel av alle innleggelser ved norske sykehus. Det er kvinner som har flest opphold. Sett bort fra svangerskap og fødsel, er menn større brukere av sykehustjenester enn kvinner. I tillegg til svangerskap, fødsel og barseltid er hjerte- og karsykdommer, svulster og skader de vanligste årsakene til sykehusopphold.

Den tidligere nevnte DALE sier noe om hvor stor del av livet man lever uten et livskvalitetsbegrensende handikapp og med tanke på levealderen som er omtrent 80 år i Norge ser vi at vi mister ca 10 % av livet til et begrensende handikapp. Det er hevet over enhver tvil at noe av dette er knyttet til livsmønster og vaner.
Mange forskere er i dag enige om at den maksimale levealderen til mennesket er 110 år. Dette er langt i fra de 80 årene vi i dag lever. Når sant skal sies så er det vel ingen som vil ha 73 friske år og resterende år opp til 130 med dårlig livskvalitet, men la oss bare leke med tanken om at vi faktisk kunne øke antallet av de gode årene. Hvem ville vel ikke hatt flere av de?

Japan   74,5
Australia   73,2
Frankrike   73,1
Sverige   73,0
Spania   72,8
Italia   72,7
Hellas   72,5
Sveits   72,5
Monaco   72,4
Andorra   72,3
Norge   71,7
USA   70,0
Etiopia   33,5
Malawi   29,4
Niger   29,1
Sierra Leone  25.9

Press Release WHO
Released in Washington, D.C. and Geneva, Switzerland
4 June 2000

Fra år 1900 til omtrent 1990 har gjennomsnittsalderen økt fra 47 år til omtrent 75 år og mange forskere mener at man ikke bør oppleve en reduksjon i prestasjon allerede i 30- årene som vi gjør i dag, men heller opprettholde funksjoner til inn i 80-årene.
Gjennomsnittlig nedgang i prestasjon er omtrent 1% pr år etter fyte 30 år, hvorav inaktive opplever omtrent 2% nedgang og aktive bare 0,5% eller mindre. (Fahey, Brooks, Baldwin 2004)
I henhold til undersøkelser gjort ved Stanford University, USA har de som har vært engasjert i løping i flere år en generelt bedre helse enn sine jevnaldrende inaktive. De veltrente var slankere, var i behov av færre medisiner og hadde færre leddplager enn de inaktive.
Med en fornuftig livvstil mener den tidligere US Surgeon General, USA at opptil 85 % av eksisterende tilstander og sykdommer kunne forebygges. Tenk om det var tilfelle. At det meste av det vi i dag kjenner som sykdommer og tilstander som reduserer vår helse kunne forebygges eller behandles med riktig livsstil. Plutselig er det blåst liv i myte om ungdomskilden.

Egenvurdert helse

Publisert 27.08.2008 , Oppdatert: 09.08.2011, 12:52
Stikkord: Ungdoms helse, Eldres helse, Helse i befolkningen

Ni av ti ungdomsskoleelever og åtte av ti voksne vurderer helsa si som god eller meget god. Det går fram av helse- og levekårsundersøkelser. Også to av tre hjemmeboende eldre oppgir at de har god helse.
Referanse til denne artikkelen: Folkehelseinstituttet. Helsetilstanden i Norge: Egenvurdert helse.
Elektronisk publisering: http://www.fhi.no/artikler/?id=70815 (09.05.12)

”Egenvurdert helse” er et mål som brukes mye i helseundersøkelser. Når man stiller ett enkelt spørsmål - for eksempel «Hvordan er helsa di nå?» - får man en helhetsvurdering av helsetilstanden, både den psykisk og fysiske helsa. Samtidig vil den som svarer, vurdere og sammenlikne sin egen helsetilstand med helsetilstanden til jevnaldrende.

Hvordan en person vurderer sin egen helse, gir god informasjon om forbruk av helsetjenester, framtidig sykelighet og dødelighet.
De som vurderer egen helse som god, lever lengre enn de som vurderer den som dårlig.
Voksne som vurderer sin egen helse som dårlig, har høyere bruk av helsetjenester enn de som vurderer at helsa er god.
Arbeidsledige, både kvinner og menn, rapporterer egen helse som dårligere enn folk som er i arbeid.

8 av 10 voksne har god egenvurdert helse

Helse- og levekårsundersøkelsene gjennomføres av Statistisk sentralbyrå hvert tredje år. I 1985, 1995, 1998, 2002, 2005 og 2008 ble spørsmålet om egen helse stilt ved personlig intervju og lyder: ”Hvordan vurderer du din egen helse sånn i sin alminnelighet. Vil du si at den er meget god, god, verken god eller dårlig, dårlig eller meget dårlig?”
Om lag 80 prosent av voksne som deltar i Helse- og levekårsundersøkelsene, vurderer helsa si som god eller meget god. Andelen er litt høyere hos menn enn kvinner, men forskjellene er små. Andelen som rapporterer dårlig/meget dårlig helse er om lag 5 prosent.

To av tre eldre har god egenvurdert helse

Blant eldre over 75 år er det om lag 65 prosent som vurderer helsa si som god/meget god. De som er på institusjoner (sykehus, sykehjem, fengsel, etc) er ikke intervjuet i Helse- og levekårsundersøkelsene. Resultatene for eldre gjelder derfor hjemmeboende.

8 av 10 barn og unge har god egenvurdert helse

Egenvurdert helse er også et godt mål på ungdommers velvære; hvordan de ”har det”. I Norge kan vi her støtte oss til to typer undersøkelser. Folkehelseinstituttet har gjennomført helseundersøkelser i ungdomsskolen (10.klassinger) i flere fylker, blant annet i Oslo (UngHUBRO). HEMIL-senteret i Bergen gjennomfører hvert fjerde år den norske delen av en helsevaneundersøkelse blant 11-, 13- og 15-åringer (HEVAS) i regi av WHO.
Om lag ni av ti ungdomsskoleelever i 10. klasse opplever at helsa deres er god eller meget god. Det viser UngHUBRO-undersøkelsene i Oslo i 2000-2001. En høyere andel av de yngste elevene (11-åringer) opplevde sin egen helse som ”svært god” sammenliknet med eldre elever, viser resultatene fra HEVAS-undersøkelsen.

Svært få 10.klassinger vurderer sin egen helse som dårlig, det gjelder bare én prosent. I tillegg vurderer 8 prosent av guttene og 15 prosent av jentene helsa som "ikke helt god".

Små kjønnsforskjeller

Det er en liten forskjell mellom unge gutter og jenter, noen færre jenter opplever helsa som god/meget god enn det gutter gjør. Særlig er kjønnsforskjellen tydelig i andelen som vurderer helsa som svært god; 40 prosent av guttene mot 27 prosent av jentene (UngHUBRO). Det er også kjønnsforskjell i andelen som sier at de ”ikke har særlig god” helse; flere jenter enn gutter rapporterte dette, spesielt i de to eldste aldersgruppene (HEVAS).

Disse kjønnsforskjellene øker med stigende alder, og kan til en viss grad forklares med ulik forståelse av begrepet helse. Det kan også oppleves som mindre tøft for gutter enn for jenter å rapportere at de ikke har særlig god helse.

Det er likevel viktig å ta jentenes vurdering av egen helse på alvor. En undersøkelse blant svenske tenåringer viste at om lag en tredel av dem som opplevde egen helse som mindre god, hadde overveid å ta sitt eget liv. Til sammenligning hadde bare om lag en tidel av tenåringer som opplevde egen helse som god vurdert det samme.

Økonomi og fysisk aktivitet har betydning

De som er mest fysisk aktive, opplever ofte at helsa er ”svært god”. De minst fysisk aktive rapporterer oftere sin egen helse som «ikke særlig god», viser resultatene fra HEVAS-undersøkelsen (Ref. Nesheim og Haugland 2003). 

Ungdom med planer om allmenn videregående eller høyere utdanning vurderer oftere egen helse som god/meget god enn det ungdom med planer om yrkesfaglig utdanning gjør. Forskjellene er større for jentene enn for guttene

Ungdom fra familier med ”dårlig råd i forhold til andre familier i Norge” oppgir oftere dårlig egenvurdert helse enn ungdom fra familier med god råd (Grøtvedt 2002). Vurdering av egen helse er om lag den samme hos unge voksne som hos ungdom.

Internasjonalt

Internasjonale sammenlikninger kan være vanskelige å tolke når det gjelder egenvurdert helse, for kulturelle forskjeller er med på å bestemme hvordan folk svarer. I Europa tyder studier på at egenvurdert helse er bedre i vest enn i øst.
To studier støtter dette:
Personer fra tidligere kommuniststater hadde dårligere egenvurdert helse enn personer fra vestlige land. Personer fra Danmark, Irland Sverige og Sveits hadde høyest gjennomsnittscore for egenvurdert helse (Carlson 1998).
En sammenlikning mellom 21 land viser at personer i England, Irland og de nordiske landene hadde høyest gjennomsnittlig score for egenvurdert helse. Personer fra østeuropeiske hadde lavest gjennomsnittsscore. I denne sammenligningen deltok Storbritannia, Irland, fire nordiske land, 11 land fra Mellom- og Sør-Europa og fire land i Øst- Europa (Olsen 2007).