Før jeg skriver artikkelen videre vil jeg informere om at dette er min egen personlige mening og ikke nødvendigvis reflekterer hva andre i AFPT mener. Siden jeg har privilegiet som grunlegger av selskapet å i blant få benytte meg av dette mediet for å få uttrykke en mening har jeg nå tatt med friheten å gjøre det. I tillegg er det selvfølgelig lov å være helt uenig i mine meninger og det er en av fordelene vi har i et fritt samfunn som vi lever i. Derfor er det også et åpent kommentarfelt slik at du kan få si din mening. Jeg tar som en selvfølge i et sivilisert samfunn med voksne mennesker at kommentarer og ytringer holdes saklige. Jeg vet at artikler som dette garantert fører til kritikk fra noen og det er helt ok. Om jeg kan si min mening kan selvfølgelig du si din med samme rett og jeg påstår ikke at jeg har rett. Men, gjennom noen års arbeid med denne problemstillingen rundt overvekt, overvekt blant barn, artikler, og radiointervjuer, Barnahageprosjektet og Stiftelsen Sunne Barn i tillegg til foreldrerollen for 3 barn i alderen 7, 2 og 1 år føler jeg at jeg har noen fornuftige tanker å komme med.

Nei, vi er ikke verken fanatiske eller anti-liv/kos/hygge (stryk det som ikke passer) og vi spiser også lørdagsgodt, pølser, marsipan, is og alt det andre spiser, så dette er ikke en artikkel som skal få alle til å bare spise frukt og grønnsaker og ment som kritikk til noen enkeltpersoner. Det ER ment som en "kall en spade for en spade" artikkel og med et håp om at vi med en ærlig debatt kan få til løsninger som gir bedre folkehelse uten å fordømme. Om alle engasjerer seg for å få til smarte løsninger isistt hjem kan vi sammen endre situasjonen med

Vår målsetning er å gjøre Norge til verdens sunneste land og via vår Stiftelsen Sunne Barn ønsker vi å gjøre en forskjell. Da kan ikke en debatt som dette gå upåaktet hen.

Here we go:

Smågodtkrigen handler om at butikker har senket prisene fra 13,90 pr hg til 2,90 pr hg for smågodt. Denne reduksjonen har medført at kunder har handlet smågodt i stor skala (en kunde handlet 35 kilo smågodt). Min forundring ble stor da jeg så at resultatet var at vår lokale REMA 1000 butikk var tom for smågodt, og da mener jeg at alle hyller var skrapet, med unntak av en liten boks med Jelly Beans. Selvfølgelig forstod jeg ikke hva dette var med en gang, da det er ganske fjernt fra min virkelighet å handle kilovis med smågodt for å spare 110 kroner pr kilo. Dette er da under forutsetning at man handler og spiser 1 kilo pr uke, noe som er langt over det de fleste spiser regner jeg med.

Veien til en bedre økonomi går i mine øyne i andre retninger. Allikevel finnes det noen som argumenterer for (noe jeg overhørte i butikken) at "nå kan jeg spare penger". I mitt lille hode dukket følgende tanke opp: hvordan kan vi rettferdiggjøre at vi kjøper flere kilo smågodt og argumentere med økonomiske grunner?

Er det økonomi i det?

Om man tar et scenario der man spiser ett kilo smågodt HVER HELG (noe som i seg selv er veldig mye) så vil det medføre at du i løpet av ett år sparer 5720 kroner. Samtidig får du i deg minimum 208.000 kalorier. Som de fleste kan være enig i så spiser vi ikke det vi har ikke tilgjengelig så med 52 kilo smågodt i huset vil sannsynligheten for at man spiser litt ekstra være stor. I tillegg er 208.000 kalorier omregnet grovt sett 25-30 kilo fett på kroppen gjennom ett år dersom dette kommer på toppen av annet inntak. Omregnet i aktivitet er dette ca 450 timer aktivitet eller 3 uker kontinuerlig 24 timer i døgnet i løpet av ett år eller 1,5 time ekstra hver dag hele året.

Med rundt 20% av Norges barn som overvektige er vel det siste vi behøver mange kilo ekstra tilgjengelig for barna. Faktisk er det slik at voksne heller ikke bør ha det tilgjengelig da vi som forbilder ikke kan spise smågodt i store mengder og samtidig nekte barna. Vi skal jo lede med eksempel og det medfører at vi bør leve etter de samme reglene som vi mener andre skal leve etter.

Dette stiller jo selvfølgelig litt krav til oss som foresatte eller foreldre og betyr at vi også må la være å spise uhemmet.

Tilgjengelig = Spise

I mitt hode er noen faktorer åpenbare. Om vi har usunn mat tilgjengelig er det veldig mye lettere å spise det. Jeg er en av de som bevisst må unngå å ha masse usunt synlig, da jeg lettere spiser det. Mulig at du ikke er slik, men mange rapporterer om samme utfordring. Senest i dag fikke jeg høre av en kollega : "så lenge det er i hus spiser jeg det..." Hun er ikke alene.

Lager vi unnskyldninger for å spise usunt?

I lys av tomme butikkhyller er jeg personlig overbevist om ja. Det er ikke plutselig slik at smågodt ble mindre ille å spise bare fordi prisen er lavere. Det er heller ikke slik at vi sparer penger (kom igjen., 5720 kroner på et år om vi spiser et kilo i uka...).

Derfor har jeg følgende følelse: vi prøver alle å rettferdiggjøre våre valg. En måte å rettferdiggjøre dette valget på er å benytte et økonomisk argument, noe som i en husholdningsøkonomi over ett år blir for dumt. Det vi ikke tenker på er faktisk å regne på det. Vi bruker det som argument og tror et eller annet sted at det er et godt argument i tillegg (eller vi håper ingen tar oss på det).

Hvorfor er det ikke tomt i hyllene på KIWI?

KIWI gjør i mine øyne en suveren jobb. Det siste nå er at de har  7,5% bonus til sine kunder. Ja, jeg vet også at det er en type "bonus-program" som skal skape lojalitet, men er det ikke ett fett dersom det sparer oss for penger?

Om en familie på 4 skal klare å spise 5 om dagen er det regnet at de må spise rundt 14 kilo frukt og grønnsaker pr uke. Om man legger en snittpris på 20 kroner pr kilo ville man med denne rabatten spart 21 kroner pr uke, . Siden 5 om dagen anses å være smart og nødvendig er det vel det logiske å velge å spare der man MÅ kontra der man kan. I mine øyne burde det jo være mer interssant å spare 21 kroner pr uke på ting man må og bør spise kontra 110 kroner på ting du ikke må spise...

Mine påstander er derfor som følger (og det er lov å være uenig):

• Vi gjemmer oss bak økonomi som et drlig argument for å "kjøpe" oss retten til å spise mer smågodt
• VI kommer til å spise mer når vi har det i hus. Ikke fortell meg at du kaster det etter en stund og om du gjør det er det jo ihvertfall bortkastede penger
• Vi kunne spart mye mer på andre produkter og enda mer om vi ikke spiste id et hele tatt
• Smågodt er fortsatt ikke sunt og verken vi som voksne eller barn har godt av det

Selvfølgelig kan du plukke fra hverandre alle små regnestykker og si at de er noen små kroner eller øre feil, men alle fornuftige mennesker forstår at man ikke sparer penger i stor grad av å hamstre smågodt. Ikke kan du gjemme deg bak at du sparer så mye fordi det er påske heller. Om du spiser en kilo smågodt eller 5 i påsken sparer du noen kroner, noe du sikkert bruker på kaffe, tyggegummi eller snus.  Og, om økonomi er ditt argument og det for deg spiller en rolle om du sparer noen kroner eller ikke ville jeg vel heller sagt: spar alt og ikke kjøp noe. Jeg tror og mener at de som virkelig er økonomisk utfordret ikke engang kan vurdere smågodt selv om prisen reduseres aldri så mye.

Nei, man MÅ ikke kose seg med smågodt. Milliarder av mennesker verden over har aldri fråtset i denne luksusen så ikke fortelle meg at du må ha det for å overleve.

Mye ærligere er det vel å si: jeg spiser mye smågodt og siden jeg allikevel spiser mye av det kan jeg jo spare de kronene jeg kan der også. Det er i hvertfall et argument som holder litt mer...