Trening må tilpasses. Ikke bare i forhold til målsetting, men minst like mye individet. Denne artikkelen handler om overvektige og treningsanbefalinger myntet mot denne gruppen mennesker. For en overvektig person er ofte målet å miste kroppsfett og få en slankere kropp hvilket ofte medfører bedre helse, en enklere hverdag og en kropp som fungerer slik den skal. Å velge en treningsform som medfører et høyt kaloriforbruk er dermed logisk, ettersom ett av de overordnede målene for å oppnå disse resultatene nødvendigvis må være et høyere forbruk av energi. Det er imidlertid ikke alle treningsformer som sikrer høyt kaloriforbruk som er gunstige for personer som veier alt for mye grunnet et risiko/gevinst forhold. 

Aktivitet er bra, men ikke ta unødvendige sjanser
Har du noen gang sett på ”The biggest looser”? Resultatene i programmet er utvilsomt imponerende, og mange av deltakerne får endret livet sitt(i hvertfall midlertidig). Ulempen er etter mitt syn at programmet også er godt eksempel på neglisjering og/eller lite kunnskap om tilpasning av trening til individet, og i dette tilfellet meget overvektige mennesker. Hvorfor? Fordi en hel del av treningsmetodene som benyttes så godt som sikkert gjør personene som er delaktige skadet eller skaper smerte som de vil slite med i tiden fremover.

Disse treningsformene gir overvektige gode resultater uten høy skaderisiko
Treningsmetodene jeg tenker på er fortrinnsvis løping og andre aktiviteter som innebærer stor belastning og støt på knær, hofter og rygg. En person på 200 kilo eller mer(for å ta et eksempel) bør ikke løpe fordi hvert eneste løpesteg medfører store støt og krever en voldsom styrke og stabilitet. Løping er flott trening for mange, men ikke for en inaktiv og overvektig person, spesielt ikke til å begynne med. For å tåle løping behøver man en viss styrke og stabilitet for å unngå overbelastningsskader.

Gode alternativer er:

- Romaskin. Et meget godt alternativ til løping er romaskin, for eksempel Concept 2. Man får brukt både under og overkroppen aktivt, sikrer et høyt kaloriforbruk og høy puls. I tillegg er det ingen stor ulempe å veie litt for mye fordi maskinen ikke påvirkes av det i særlig grad. Det er selvsagt tyngre å flytte på en tyngre vekt(en tyngre person), men fordi setet ruller veldig lett gjør det ikke den største forskjellen. Derfor blir også en test på romaskinen en av de mer pålitelige og beste testene å måle kondisjonen. Ha fokus på innlæring av rett bevegelsesmønster før intensiteten økes.

- Svømming. Svømming kan sies å være en av de mest skånsomme formene for trening nettopp fordi kroppen flyter i vannet. Derfor brukes ofte bassengtrening både for mennesker som har hatt alvorlige skader og skal komme tilbake igjen til hverdagen. Ved siden av å være en treningsform som ikke har høy skaderisiko er også svømmetrening flott fordi hele kroppen benyttes. Det er enkelt å starte med korte distanser med lange pauser, som senere kan progrediere til høyere intensitet, lengre distanser og kortere pauser. Svømming er etter mitt syn en meget god treningsform som flere burde benytte seg av, også for vanlige mosjonister med normal kroppsvekt. 

- Sykling. Sykling er også en relativt skånsom form for trening, som fortrinnsvis aktiverer underkroppen. Bakdelen slik jeg ser det er at man blir sittende i en stilling som minner om arbeidssituasjonen til mange(krym rygg, skuldrene glidende fremover og "forward head" posisjon). En slik posisjon bør minimeres fordi vi gjør så mye av det i utgangspunktet. 

- Styrketrening. Styrketrening er meget viktig for overvektige for å bygge muskelmasse, styrke og stabilitet i tillegg til at det utført korrekt ikke skaper for stor belastning på ledd, ligamenter og andre strukturer. Styrketrening bør prioriteres i stor grad som overvektig.