Da jeg nylig var i London for å delta på Alan Aragon Nutrition Conference så ble det presentert mange interessant studier om både lavkarbo og hel rekke andre aspekter ved ernæring for prestasjon.
Hva sier studiene?
Et kjent studie utført av forskere ved universitetssykehuset i Sveits (Nordmann et al) sammenlignet lavkarbo og lavfettkosthold. Studiet (1), en metanalyse kalt ”Effects of low-carbohydrate vs low-fat diets on weight loss and cardiovascular risk factors: a meta-analysis of randomized controlled trials.” sammenlignet de to ulike diettypene for å se hvilken som var mest effektiv for vektreduksjon og kardiovaskulære risikofaktorer. I dette studiet var det 447 deltakere og resultatene viste at de som fulgte lavkarbokosthold hadde gått ned mest etter en 6 måneders periode. Etter ett år var forskjellene utjevnet.
Lavkarbogruppen hadde også fordelaktige forandringer i triglyserider og HDL kolesterol, mens lavfettgruppen hadde mer fordelaktige forandringer i totalkolesterol og LDL.
De samme resultatene har man for øvrig sett i et større reviewstudie fra Hession et al (2). De konkluderte også med at lavkarbo er det mest effektive for vektreduksjon på 6 måneder. Dermed burde jo saken være klar, og konklusjonen være at lavkarbo er mest riktig for alle som vil ned i vekt? Vel, ikke helt enda.
Problemene med sammenligningsstudiene
Er at det er store svakheter i sammenligningene mellom studiene som ser på lavkarbo opp mot lavfett. Primært handler dette om at forskerne faktisk ikke matcher proteininntaket i studiene. Å sammenligne et lavkarbostudie (med høyt proteininntak) opp mot lavfett uten å ta hensyn til forskjeller i proteininntak skaper problemer for troverdighetene til studiene. Det har nemlig mye å si for resultatene.
Soenen et al (3) gjorde en isokalorisk sammenligning av fire dietter. 1 – normalt protein, normal karbohydrat. 2 – normal protein, lav karbohydrat. 3 – høy protein, lav karbohydrat. 4 – høy protein, normal karbohydrat.
Å matche proteininntaket sletter seieren i vekttap fra lavkarbokostholdet over lavfett/høykarb.
Forskerne konkluderte: “Body‐weight loss and weight‐maintenance depends on the high‐protein, but not on the ‘low‐carb’ component of the diet.”
Det kan være flere grunner til dette, men noen av årsakene til at det er viktig å matche proteininntaket i slike studier er blant annet på grunn av metthetsfølelse og termisk effekt av protein.
Har karbohydrater fått et ufortjent dårlig rykte?
Min påstand er ja. Å redusere karbohydratinntaket hos veldig overvektige personer ser jeg definitivt store fordeler med av ulike årsaker der kanskje raskt vekttap er en av de største. Antakelig er en av de viktigste årsakene til at et kosthold bestående av lite karbohydrater gir bedre effekt over relativt kort tid at væskenivået i kroppen reduseres i takt med mindre tilførsel av karbohydrater. Det gir økt motivasjon for å fortsette – et viktig aspekt. Antakelig er også en av årsakene til at resultatene ser ut til å jevne seg ut over tid at de folk gradvis inntar litt mer karbohydrater igjen og dermed også øker mengden væske.
Folk flest som trener og er aktive har imidlertid ingen ting å uroe seg for når det kommer til inntak av karbohydrater. Antakelig er det mer optimalt å ha et relativt høyt inntak av karbohydrater for en mest mulig anabol respons av trening, og også for å ha mest energi til å gjennomføre krevende økter.
Referanser:
1) http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16476868
2) http://onlinelibrary.wiley.com/store/10.1111/j.1467-789X.2008.00518.x/asset/j.1467-789X.2008.00518.x.pdf?v=1&t=houm64nx&s=b19332bfef725b30390505d99eadbb5d006cb9de&systemMessage=Wiley+Online+Library+will+be+disrupted+on+7+December+from+10%3A00-15%3A00+GMT+%2805%3A00-10%3A00+EST%29+for+essential+maintenance
3) Soenen S, Bonomi AG, Lemmens SG, Scholte J, Thijssen MA , van Berkum F, Westerterp‐Plantenga MS. Relatively high‐protein or 'low‐carb' energy‐restricted diets for body weight loss and body weight maintenance? Physiol Behav. 2012 Oct 10;107(3):374‐80.
