Dessverre så er vi på vei i feil retning. Hele verdens befolkning spiser mer og mer usunt.
Selv om vi spiser mer og mer frukt og grønnsaker overskygges dette av at vi spiser ENDA mer av usunne matvarer. Om man legger sammen regnestykket spiser vi altså mer frukt og grønnsaker OG mer usunn mat. Dette betyr at + og + blir 2+ og er den enkel forklaringen på at overvekt er et stadig økende problem.
I vår serie om verdens lengstlevende populasjoner så ser vi en trend om at et lavt kaloriinntak med mye frukt og grønnsaker er en fellesnevner for de pouplasjonene som lever lenge. Dette studiet som ble gjort på over 4,5 millirader mennesker viser at vi spiser flere kalorier enn før, noe som da sannsynligvis vil påvirke den generelle levealderen til mennesket.
Lever kortere enn sine foreldre
Det er anslått at dagens generasjon er den første som vil leve kortere enn sine foreldre. Gjennom alle tider har levealderen økt, men det er mulig vi nå står foran en endring. Det ville jo vært et paradoks at vi med dagens enorme teknologi og medisiner ikke klarer å veie opp for den uheldige utviklingen vil selv skaper.
Det anslås at innen 2020 vil 75% av alle dødsfall i verden komme av ikke-smittsomme sykdommer.
Hva med Norge?
Norge er et av verdens absolutt rikeste land, men vil klatrer allikevel ikke opp på sunn-listen som vi burde. Norge legger seg et sted i midten og der vi med våre ressurser burde hatt forutsetnigene for de beste valgene økonomisk og sosialt kommer vi allikevel ikke på toppen av listen. I et land som Norge burde vi ha ressurser, kunnskap og muligheter til å ha den laveste andelen av overvekt, men som tall fra WHO viser så er det ikke tilfelle.
At overvekt er et økende problem er heller ikke merkelig når man ser på det gjennomsnittlige kaloriinntaket hos nordmenn. Over 3000 kalorier er pr definisjon en stor mengde mat, men om kaloriene kommer fra frukt og grønnsaker er det en stor mengde mat.
3000 kalorier av frukt og grønnsaker ville innbære "en liten trailer", men 3000 fra eksempelvis McDonald´s (ike ment for å henge ut denne kjeden, men bare et eksempel) så er det ikke så mye.
Tilgjengelighet er avgjørende
Det ser ut som om tilgjengelighet er en av de avgjørende faktorene for maten vi inntar. Som de fleste kan bekrefte så spiser man ikke det man ikke har tilgang på. Noen av oss går til drastiske tiltak og kaster det vi ikke skal spise etter eksempelvis en lørdagskveld, mens andre klarer å holde seg unna. Uansett, det man ikke har kan man ikke spise.
For å minske tilgjengeligheten er det da noen smarte ting man kan gjøre:
- ikke handle sulten (da er det my som havner i vogna som ikke burde være der)
- storhandle regelmessig (det minsker risikoen for impulskjøp)
- planlegg måltidene
Vil du ikke være her lenge...?
Svaret burde være innlysende, men av en eller annen anledning "skjer det ikke meg" eller hva..? Alle vet egentlig hva usunn mat gjør med oss, men allikevel velger vi ikke alltid bort den. Det er ingen som sier at man aldri skal spise usunn mat, men det er viktig at vi kaller en spade for en spade og sier at den maten vi spiser mer og mer av tar livet av oss før tiden. Jeg vet ikke med deg, men jeg kunne tenke meg å være her lenge...
Viktige spørsmål
Her er noen spørsmål jeg kunne ønske at du kunne hjelpe meg å svare på:
- Hvordan har det seg at når vi sier at vi skal kose oss så er det ofte med usunn mat eller godterier?
- Hvordan har det seg at vi "premierer" med mat?
- Hvorfor er det billigere å spise usunt enn sunt?
- Hvorfor er det slik at selv om jeg vet at maten "dreper" meg så fortsetter jeg å spise den?
- Hvordan har det seg at de som spiser sunt mesteparten av tiden er de sære eller fanatiske?
- Hvorfor er det motstand mot informasjon om sunn mat i mange kretser?
- Hvorfor putter foreldre hamburgere gjennom gjerdet til barna på skolen?
- Hvordan har det seg at barn kommer på skolen med kakestykker i matboksen?
- Hvorfor er feiring med kaker, boller og brus mer vanlig enn feiring med frukt?
- Hvorfor behøver vi egentlig å diskutere ting som dette? Er ikke det helt innlysende?
Just asking...
Referanse:
Fumiaki Imamura mfl.: Dietary quality among men and women in 187 countries in 1990 and 2010: a systematic assessment, The Lancet, mars 2015, DOI: 10.1016/S2214-109X(14)70381-X
