Chris Andre Bernardino

Å jobbe som personlig trener

Etter videregående skole gjennomførte jeg verneplikten min som dykker i sjøforsvaret. Ved endt tjeneste var jeg usikker på hva jeg skulle gjøre videre. Hadde alltid en drøm om en karriere i forsvaret, men var også svært interessert i trening, kosthold og helse. Jeg hadde alltid drevet med idrett og fra 15-års alderen var det mye styrketrening i tillegg. Da NiH startet den første PT-utdannelsen i Norge, søkte jeg derfor her. Jeg fullførte studiet og jobbet samtidig som vikarlærer i kroppsøving og svømming ved ulike barneskoler i Bergen. Etter endt PT-studie fikk jeg jobb som treningsveileder og personlig trener i SATS. Derfra fikk jeg ulike funksjoner ved senteret; som studiokoordinator og treningsansvarlig, samtidig som jeg hadde mine PT-kunder ved siden av.

Valgte å satse for fullt

På et tidspunkt bestemte jeg meg for å satse fullt på PT-yrket og resten er historie. Jeg jobbet i mange år som fulltids PT, både ved SATS Sandviken og SATS Nesttun. Jeg var, er fortsatt, svært opptatt av å utvikle meg, og tillegne meg fagkompetanse på treningsfeltet. Jeg reiste derfor på alt jeg kunne av tilleggsutdannelser og kurs, både nasjonalt og internasjonalt. Jeg ønsket å bli den beste PTen jeg kunne for mine kunder. Etter et flott tiår i SATS systemet, valgte jeg å hoppe på en mulighet om å være med å starte eget PT senter (MykjeMeir Bergen). Dette holdt vi gående et par år, før vi gikk inn i Spenst Nesttun sitt totalkonsept. Siden den gang har jeg jobbet som Fagansvarlig ved Spenst, i tillegg til PT. Ved siden av dette har jeg undervist ved PT-utdannelsen til SAFE Education i Bergen/Oslo i 6 år og de siste 3 årene ved AFPT, hovedsakelig i Bergen.

PT-yrket har hatt en veldig positiv innvirkning på mitt liv vil jeg si. Først og fremst føler jeg at jeg har en meningsfylt jobb, og kan gjøre en forskjell for andre mennesker. Videre er det en jobb hvor man aldri er utlært, men fortsetter å utvikle seg både faglig og som menneske: Å jobbe en-til-en med ulike mennesker med ulike utgangsgpunkt, utfordringer og målsetninger, har utvilsomt gjort meg flinkere til å kommunisere og gjort meg til en bedre pedagog. I tillegg har jobben ført med seg gode vennskap. Lønnen er også god; selv om dette aldri har aldri vært min hovedmotivasjon, er det klart dette har betydning.

Så optimal trening som mulig 

I dag brenner jeg mest for den praktiske applikasjon av styrketreningsøvelser og hvordan gjøre treningsøkter så ”optimale” som mulig mht dette. Jeg holder blant annet AFPT sitt videregående kurs i Biomekanikk og øvelsesanalyse, noe som har sin bakgrunn i nettopp min hovedinteresse; å gå i dybden og forstå styrketreningsøvelser på et dypere nivå. 
 
Det beste ved å være foreleser, er å kunne være med å påvirke neste generasjons PTer! I et større perspektiv vil jo dette være med å skape en bedre folkehelse. Med dagens situasjon, med Instagram og Facebook, kan alle være trenings- og kostholds ”eksperter”. Jeg brenner for å gjøre PT-yrket så profesjonelt som mulig og for at kommende PTer skal lykkes fortere enn hva vi gjorde. 

Hvorfor foreleser for AFPT?

AFPT er en fantastisk utdanningsinstitusjon. Den drives av erfarne folk som vet hva de holder på med. Det var stort for meg å få jobbtilbud der og jeg trives utrolig godt. Jeg opplever også at studentene ved AFPT er supermotiverte og fornøyd med oppfølgingen og opplegget hos oss. Dette gjør meg ekstra motivert til å levere den høyeste kvaliteten på undervisningen jeg kan.