«På’an igjen …»

Tittelen på Jan Eggums smash-hit fra 1996 beskriver godt tanken som går gjennom hodet når det dukker opp en artikkel om kosthold, ernæring, og helse. Det er kanskje ikke så rart når vi ser tilbake på de siste årene og avisoppslagene, og debattene som har vært. Alle har et forhold til mat, og det gir grobunn for sterke meninger. Det er ingenting i veien med å ha meninger, og ofte er meninger grunnlaget for gode spørsmål som vitenskapen prøver å besvare. Andre ganger er de sterke meningene et resultat av en overbevisning som har slått rot fordi det kritiske filteret ikke er godt nok utviklet.

Vitenskapen er ikke perfekt, og innenfor noen områder vil det være for lite forskning, og vi er derfor avhengig av fornuft og logikk for å midlertidig fylle kunnskapshullene inntil forskningen kan gi oss et bedre bilde. Jeg vil likevel påstå at du er bedre rustet til å ta gode valg hvis du har et godt vitenskapelig fundament.
Med det på plass skal vi nå gå inn på hva denne artikkelen egentlig handler om.
Vi skal se litt på en metaanalyse som ble publisert septemberutgaven av JAMA (The Journal of the American Medical Association)1.
En metaanalyse er en sammenfatning av flere studier som omhandler et spesifikt tema som f.eks. inntak av fett og hjerte- og karsykdom, eller som i dette tilfellet, en sammenligning av vekttap blant navngitte dietter hos overvektige personer. Her brukes statistiske analyser for å sammenligne uavhengige studier som har lignende problemstillinger. Metaanalyser kan være svært nyttige for at vi skal få et klarere bilde av hva den samlede forskningen faktisk sier om et spesifikt emne.

I denne metaanalysen ble seks elektroniske databaser undersøkt for å finne studier som omhandlet overvektige individer med en BMI >25, og som ble satt på en navngitt diett. Hvis navnet på dietten ikke ble nevnt i originalstudien ble den klassifisert basert på hvordan næringsstoffene var fordelt. Dietter som hadde mindre enn 40 energiprosent fra karbohydrater ble, eksempelvis, klassifisert som en Atkinslignende diett.

Figuren over viser hvordan de forskjellige diettene ble klassifisert basert på fordelingen av protein, karbohydrater, og fett.

Av over 20.000 abstrakter og originalstudier ble 48 randomiserte kontrollerte studier identifisert, og inkludert for videre analyse. Disse studiene omhandler til sammen 7286 individer med en median alder på 45,7år, median vekt på 94,1kg, og en median BMI på 33,7. Av disse var det 43 studier med til sammen 5608 deltakere som viste en vektnedgang etter seks måneder. Statistisk analyse viste at alle de navngitte diettene viste en vektreduksjon etter 6 måneder sammenlignet med de som ikke gikk på en diett. Lav-fett og lav-karbo diettene hadde et estimert vekttap på 8kg etter seks måneder, men 1-2kg av disse ville være tilbake ved 1års oppfølgingen.
Det var statistiske forskjeller mellom flere av diettene, men forfatterne av studiet mente at de ikke var store nok til at det ville være av betydning for personer som ønsker å redusere sin kroppsvekt.

Det viktigste ser ut til å være etterlevelse, og ikke nødvendigvis hvilken diett du følger. Skal du oppnå resultater, så må du kunne leve med endringene. Vi vet at endring av kroppssammensetning ikke skjer over natten, men likevel ser vi etter nye treningsprogram, og nye dietter før vi rekker å oppleve resultatene av det vi allerede gjør.

La oss ikke over-komplisere dette før det er nødvendig. Sørg for at kostholdet oppfyller de kravene som kroppen, og ditt aktivitetsnivå stiller, og ha is i magen lenge nok til å gjøre deg opp en informert mening om du er på rett spor. 

Referanseliste
1. Johnston, B. C. et al. Comparison of Weight Loss Among Named Diet Programs in Overweight and Obese Adults. Jama 312, 923 (2014).