Norge kan bli verdens sunneste land

AFPT sin hovedmålsetning er å gjøre Norge til verdens sunneste land.

Vi vil gjøre Norge til verden sunneste land!

AFPT sin hovedmålsetning er å gjøre Norge til verdens sunneste land!

Vi er tilhengere av at enhver organisasjon, ethvert selskap og tilogmed enhver familie behøver noe å strekke seg etter. AFPT sin hovedmålsetning er å gjøre Norge til verdens sunneste land og vi fortsetter på den jobben. På veien dit trenger vi noen delmål. Her er de:

"I have a dream". Martin Luther King sitt velkjente utsagn har runget gjennom historien og gitt drømmer og ideer et ansikt. Noen vil helt sikkert mene at vår målsetning er umulig å oppnå. Noen vil mene at det er tåpelig å lansere slike mål når de liksom er "umulige" å oppnå. Til de sier jeg "haters will always be haters". For dere andre som våger å tro og våger å drømme skal dere få våre mål på veien.

Å nå målsetninger krever at man setter kursen i en retning. Som alle dere som har jobbet mot mål vet så er det da noen andre ting som ikke kan prioriteres like mye. Slik er det også i dette tilfellet, men i en avveiing av verdier, ønsker og drømmer for markedet, menneskene og landet vi bor i er AFPT sine delmål på veien til å gjøre Norge til verdens sunneste land som følger:

1. Halvering av antallet overvektige barn i landet.

I dag er det opp i mot 20% av barn som er overvektige. En halvering betyr at vi skal ned under 10%. Ambisiøst sier du? Sri Lanka og Indonesia har 9,1% og før du sier at dette er land som er i sult er denne listen ekskludert land som har både høy andel fattigdom og mer enn 20 % underernæring. Norge som verdens rikeste land bør kunne skape en sunn populasjon av barn og med over 1 million på treningssenter mangler det ikke på muligheten til påvirkning.

2. Ernæringskunnskap inn i barnehage og skole for både barn, ansatte og foreldre.

Hvordan? Akkurat det vet jeg ikke lenger. Det tar selvfølgelig tid å endre politikk og budsjetter, gamle vaner og uvanser og ikke minst et etablert system. Jobben består i å finne ut hvordan, men en ting er sikkert. Det vil kreve jobb, påvirksning og at man kaller noen ut på banen.

3. Gratis skolefrukt skal tilbake.

Fra høsten 2007 til 2014 var det muligheter for gratis skolefrukt. Denne muligheten ble fjernet på grunn av re-distribuering av midler men i Norge har vi penegr nok.I hvertfall til å gi penger til den kommende populasjonen og gi de best mulig grunnlag for helse.

4. Fysisk aktivitet i skolen minst 30 minutter hver dag.

Det anbefales 30-60 minutter fysisk aktivitet hver dag og det skulle bare mangle at anbefalingene ikke skulle kunne være en del av skolen. Tross alt tilbringer barn ca 50% av sin våkne tid der og da skulle det bare mangle om ikke halvparten av aktiviteten skulle kunne utføres der. Hvordan? Ikke helt sikker på dette heller, men en løsning der det legges til rette for flere ting enn ballspill og som treffer flere individer er nødvendig.

Vi gir oss ikke

Tidligere har vi skrevet brev til både helseminister Gahr-Støre og nåværende Bent Høie og noen av tilbakemeldingene speslelt fra Gahr-Støre sitt kontor var oppløftende.

Brev 1 datert 31.03.2016:

Kjære helseminister, hva med å etterlæte en utfordring?

Siden vi nå står foran et regjerningsskifte, hva med å gi en utfordring til din etterfølger?


Rundt en million nordmenn er overvektige. Av disse inkluderes omtrent 20% av alle barn. I et ufattelig rikt land som Norge med ressurser langt utover gjennomsnittet burde vi i alle henseender kunne ha satt i gang tiltak som kunne hindret denne situasjonen. Nå er det faktisk slik at det er for sent å hindre den, men det er ikke for sent å begynne å reparere. Fjellvettreglene sier at ”det er ingen skam å snu” og det er vel få sammenhenger som er mer aktuelle enn denne. Om utviklingen fortsetter vil Norge snart stå foran en utfordring som alle verdens olje- og gasspenger ikke kan løse.

Derfor kjære helseminister; om en liten stund sitter en annen person i din jobb. Hva med å etterlate vedkommende med en utfordring: Reduser antallet overvektige med 50% i løpet av den neste Stortingsperioden.

Umulig? Langt derifra, antallet overvektige består bare av enkeltindivider og om hver enkelt av disse fikk den riktige oppfølgingen ville dette gått helt av seg selv.

Hvilke tiltak kan man da sette inn for å oppnå dette?

1. Obligatorisk undervisning

Vaner etableres i ung alder. Barn og unge individer er i behov av å lære. Derfor må undervisning om ernæring, fysisk aktivitet, helse og prestasjon inn fra ung alder. Slike tiltak bør settes inn fra barnehagen og oppover. 1 time ernæringsundervisning hver uke fra barnehagen og oppover. Omtrent 38 uker benyttes hvert eneste år i barnehage og skole noe som betyr 38 skoletimer i året, hvert år. Hvor mye kompetanse kunne man da bygget?

Tiltak nummer 1: 1 time undervisning om ernæring, fysisk aktivitet, prestasjon og helse hver uke fra barnehage til og med videregående.

2. Økt obligatorisk fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet er en av de viktigste faktorene for alt fra vektkontroll til helse. Dokumentasjon finnes om fysisk aktivitet sin påvirkning på et antall fysiske og psykiske faktorer. Helsedirektoratet anbefaler minimum 30 minutter daglig aktivitet (2) (Faktaark om fysisk aktivitet) og en times aktivitet per dag bør være obligatorisk. En time med fratrekk for faktorer som reduserer de totale aktiviteten som prat, sosialisering, skifte og alt annet som medfølger vil sannsynligvis totalt knapt nå opp til anbefalingene. Allikevel, en time fysisk aktivitet per dag fra barneskolen og gjennom alle skoleår.

Tiltak nummer 2: En time fysisk aktivitet daglig i alle skoleår fra barneskolen til og med videregående.

3. Trening på resept og krav om tiltak før og etter en slankeoperasjon

Fysisk aktivitet på resept er et nødvendig tiltak. Mange mennesker i dag er i behov av å få veiledning og oppfølging om aktivitet og ernæring, men vet ikke hvor de skal få nødvendig hjelp. Tverrfaglig samarbeid mellom treningssentre, personlige trenere, fysioterapeuter, kostholdsveiledere og ernæringsfysiologer må etableres og benyttes for å tilby helsefremmende tiltak.. Tusenvis av trenere finnes i dag på markedet som med sin kompetanse kan bidra til å rådgi, veilede og følge opp individer med denne typen utfordringer.

Slankeoperasjoner utføres i tusentall hvert eneste år. Slankeoperasjon bør absolutt være et tiltak når alt annet er forsøkt. Før enhver slankeoperasjon utføres bør man minst gjennomgå et 3 måneders tiltak som inkluderer og skal dokumentere fysisk aktivitet tilsvarende en time per dag, ukentlig oppfølging av kompetent personale som personlig trener, fysioterapeut med kunnskap om trening eller lignende. Dette bør gjøres i tillegg til ukentlig oppfølging av ernæringsfysiolog eller kostholdsveileder med dokumentasjon av mat- og spisevaner og kostdagbok.

Etter en eventuell slankeoperasjon, som er medisinsk vurdert etter tre måneders oppfølging, skal individet følges opp med etterdokumentasjon av fysisk aktivitet og kost- og spisevaner i minimum 2 år. Dersom dette ikke følges opp er kriteriene for operasjonen å anse som ikke gjennomført og kostnaden for operasjonen tilbakebetales i løpet av fem år av pasienten.

Tiltak nummer 3: Trening på resept og obligatoriske tiltak før og etter en eventuell slankeoperasjon.

4. Stimulering av helsefremmende tiltak for bedrifter

Sykefravær er en stor kostnad for det norske samfunnet og selv om ikke sykefraværet knyttet til overvekt er direkte målbart er det liten tvil om at nedsatt generell helse medfører et produksjonstap og/eller sykemelding. Ved å inspirere bedrifter til å fokusere på fysisk aktivitet i arbeidstiden kan sykefraværet reduseres. Dette kan gjøres ved å gi redusert skatt, reduserte forsikringspremier og lønns- og godepremiering av individer som dokumenterer fysisk aktivitet, samt full avdragsfrihet for tiltak som bedriften igangsetter for å bedre medarbeideres helse. Dette inkluderer bruken av personlig trener, kostholdsveileder, ernæringsfysiolog og lignende.

Tiltak nummer 4: Gi bedrifter verktøy til å kunne stimulere de ansatte til fysisk aktivitet i arbeidstiden.

5. Senk prisen på sunt og øk prisen på usunt

Mange argumenterer for at det er dyrt å spise sunt. Sannsynligvis er ikke dette sannheten, men ved å økonomisk kunne forsvare konsumpsjonen av sunne matvarer vil dette argumentet ikke lenger kunne brukes. Dette kan gjøres på to måter:

å redusere prisen på sunne matvarer som rent kjøtt, fugl, fisk, fjærkre, egg, frukt og grønnsaker, samt ris, grove kornprodukter og andre matvarer som faller inn under Helsedirektoratets anbefalinger.
Øke prisen på sukker og fettrike matvarer.
Tiltak nummer 5: Senk prisen på sunne matvarer og øk prisen på usunne matvarer.

Med tanke på at helsedebatten alltid raser og at vektproblematikken anses som en av de største utfordringene for det moderne mennesket (5), bør tiltak som ivaretar individenes helse og prestasjon være førsteprioritet. Tross alt så er det fortsatt mennesker som er den største ressursen vi har og uten disse er det ytterst få teknologiske eller andre tiltak som vil ha gjøre en forskjell.

Så kjære helseminister, våger du å gi din etterfølger en utfordring?

Kjære helseminister del 2

Kan du lese herhttps://www.afpt.no/fagstoff/kjaere-helseminister-del-2

Hold deg selv oppdatert på hva som skjer hos oss!

Vi sender ut nyhetsbrev regelmessig med gode tilbud, fagartikler, tips, oppstartsdatoer og annen informasjon om våre studier.

* Ved å gi oss dine kontaktopplysninger samtykker du til at vi kan kommunisere med deg via e-post og samtidig samtykker du til vår personvernpolicy.