For en tid tilbake skrev vi et brev til helseministeren som også ble publisert på disse sidene. Til vår positive overraskelse fikk vi faktisk svar på alle punktene som vi nevnte, noe som vitner om at den norske stat faktisk lytter. Med tanke på at det er svar og gehør å få og at det jobbes for at landet som helhet skal ha det best mulig, inkludert helse tar jeg meg igjen friheten til å skrive ”Kjære helseminister, del 2”.
Det er veldig lett å sitte på utsiden å kritisere. Ytterst få av oss, meg inkludert, har forståelsen av hvilken enorm kabal som skal legges når budsjetter skal utarbeides, penger fordeles og alle meninger tas hensyn til. Det vi på utsiden oftest ser er at ”vårt” syn ikke har fått nok eller er prioritert nok og vi reagerer av den grunn. Det er ingen tvil om at det er mange områder som må prioriteres, men om man ikke har helse er det ikke så mye annet som betyr noe. Helse tas ofte for gitt-helt til vi ikke har den lenger….
For å følge opp og kanskje addere noen gode argumenter kanskje vi kan bidra til at det legges mer fokus på vår og våre barns helse i fremtiden for på den måten gjøre Norge til verdens sunneste land.
Når det gjelder verdens sunneste land så er våre måleparametre som følger:
- Overvekt i befolkningen
- Sykefravær i befolkningen
- Det sunneste kostholdet.
Det er særlig punkt 3 som kan skape vanskeligheter, siden det er ulike debatter om hva som er det beste kostholdet, men siden vi lever i Norge og forholder oss til norske regler bør målet være å være nærmest mulig vår stats anbefalinger. Dette utsagnet kan sikkert skape litt uenighet, men i min verden er vårt demokratiske land et produkt av vår stemme. Alle statlige organer tar i viss grad da hensyn til våre ønsker. Når alle ting legges til grunn: økonomi, politikk, vaner, kultur og masse annet, så har våre myndigheter kommet til at deres anbefalinger er det beste for oss. Med oss snakker vi om gjennomsnittspersonen og ikke den idrettsutøveren eller den aktive som krever mer av noen næringsstoffer. Vi snakker om gjennomsnittsbarnet og gjennomsnittsmannen og kvinnen som er et snitt av vår befolkning. På individnivå for deg kan dette kostholdet for deg være annerledes eller ”dårligere” enn det du mener er rett, men igjen…gjennomsnittet.
Og du? Du er ikke gjennomsnittet. Om du er en av den millionen (av fem) som er medlem på et treningssenter tilhører du minoriteten, ikke majoriteten. Om du spiser seks ganger om dagen og nøye tenker gjennom det du spiser tilhører du minoriteten. Sannsynligheten er også stor for at du, siden du leser dette, er mer enn snittet opptatt av helse og dermed også tilhører minoriteten.
Derfor er denne artikkelen og innholdet ment til ”oss alle”. Hver liten og stor som bor og lever i Norge, i alle aldre, av begge kjønn og alle nasjonaliteter. Det vi kjenner som OSS.
Her er noen forslag på hvordan vi kan forbedre Norges helse og noen årsaker til hvorfor jeg mener dette er gode argumenter. Som alltid har du lov å være riv ruskende uenig og jeg blir ikke lei meg av det. Tvert i mot blir jeg glad, da det betyr at du engasjerer deg og har tenkt gjennom ting du også. Sannsynlig er du smartere enn meg, men frem til du gir meg enda bedre løsninger tror jeg på disse:
Øk avgiftene på ting vi i dag vet er usunt
Dette alene setter sinnene i kok hos noen. Det betyr at myndigheter og stat vil kontrollere hva vi putter i oss og i hvilke mengder og vil straffe oss når vi gjør våre egne valg. Ja, og nei. Ja, du har helt rett i at de vil kontrollere oss. På lik linje som fartsgrenser er det viktig med noen regler. Før du kommer med dødsstatistikken kan vi heller se på tallene:
Antall drepte i trafikken 2015 er 120.
Det anses at overvekt alene er årsaken til 7,7% av alle dødsfall i EU. Om man ser på dette tallet i Norge tilsvarer det 31359 (7,7% av 20987 kvinner og 19740 menn, SSB 2016).
Nå har vi da ikke tatt hensyn til andre sykdommer, nedsatt livskvalitet og annet tilknyttet usunne vaner.
Nei, du har ikke rett i at de straffer oss. Når noen tar usunne valg øker sjansen for at de kommer til å belaste skattesamfunnet Norge mer på grunn av økt behov for behandling og pleie. Da er det ikke så uhørt at de skulle betale litt på forhånd for kostnadene som sannsynligvis kommer. Og ja, det gjelder andre ting også. Alle ting vi i dag vet er usunne faller inn i denne kategorien. Tobakk, alkohol, sukker (smågodt) og mye annet. Kriteriet bør være at dette bør være produkter som er akseptert som usunne av myndighetene.
Hvis du en sjelden gang synes det er urettferdig at du skal betale enda mer når du en gang skal kose deg så tåler du sikkert det. Skattepengene dine går også til å ta vare på deg av andre anledninger dersom det skulle være behov for det en gang i fremtiden. Hvem vet, kanskje du tråkker over på en løpetur i skogen og må opereres på statens regning….
Gi tilbake gratis skolefrukt
Gratis skolefrukt gir et bedre spisevaner. Dette er jo så enkelt, men helseministeren må åpne pengeboken og gi penger til dette. Hvorfor burde dette ikke gjøres? Jeg har faktisk ingen argumenter.
Mer fysisk aktivitet i skolen
Det anbefales 30-60 minutter aktivitet de fleste av ukens dager. For barn som sendes på skolen klokken 8, kommer hjem til stressede foreldre klokken halv fem og jages gjennom middag og leker kan det kanskje være for mye å be om at de i tillegg må ut og spille fotball på løkka. Det er tross alt på skolen de tilbringer mesteparten av tiden sin og det naturlige er vel at fysisk aktivitet skjer der. Siden det er tidsbegrensinger så må noe vike. Et eller annet fag må vike for å gi plass og spørsmålet er da hvilket. I mitt hode er det naturlige valget av fag som matematikk, norsk, religion og livsstil, historie, geografi, språk, fysikk, kjemi og tradisjonelle at geografi kan vike litt. Hvorfor? Verden er i endring hele tiden. Landegrenser flyttes og stater oppheves. Tiden der man skulle memorere alle verdens hovedsteder er kanskje forbi og plassen kan gis til noe som aldri vil endres, behovet for en frisk kropp.
Obligatorisk kostholdskunnskap i barnehage og SFO
Siden 90% av norske barn går gjennom barnehagen og spiser rundt 5000 måltider her finnes det vel ikke noe sted der denne kunnskapen kan komme bedre til sin rett. Jeg mener overhodet ikke at noen skal ha en kostholdsutdannelse, men som i andre yrker kunne kanskje en grov kartlegging eller opplæring av personalet være nødvendig. Kunnskapen er full av brister. Det er det ingen tvil om. En av årsakene til at vi valgte å gi 6296 Kostveilederutdannelser til landets barnehager var nettopp fordi kunnskapen har hull. Det burde ikke være for mye å kreve at minst en person i hver barnehage hadde dette som sitt felt og hadde som oppgave å formidle kunnskapen til personalet, foreldre og barn.
Med to egne barn i barnehage har vi valgt 20 minutter reisevei hver vei, hver dag for å sette barn i en gårdsbarnehage som lærer barn om dyr og mat, omsorg og pleie og med store uteområder. Er vi sære? Kanskje. Det jeg vet er at jeg hadde valgt det samme 100 av 100 ganger basert på vår erfaring. Ikke for min del, men for barnas.
Gratis kostholdkurs for gravide og nybakte foreldre
Aldri er man vel så usikker som når man venter sitt første barn. Dette ville vært en fantastisk tid til å fortelle kommende og nybakte foreldre om hva som er bra for deres barn i matveien. Nei, det er ikke alle som vet det så kanskje noen av våre skattepenger skulle kunne gis til en slik undervisning.
Gi de overvektige hjelp
De fleste som leser dette er ikke overvektige og har kanskje heller aldri vært det. None av oss vet ikke hva det vil si å ikke få til å gå ned i vekt. For mange er det bare ”spis mindre, tren mer” og vips så er du slank. Tenk om det var så enkelt. Det er en kamp. En kamp mot sult, instinkter og vaner. En kamp mot hodet, mot tiden, mot omgivelsene og er ikke alltid så enkel. Mange overvektige vil ned i vekt, av hele sitt hjerte, men vet bare ikke hvordan. Dette ville vært en gylden mulighet for å kunne skrive ut ”Trening på resept”. Tenk om alle disse kunne fått kyndig hjelp, da ville mange mislykkede forsøk vært eliminert. I tillegg, om dette ikke skulle virke mener jeg at eventuelle slankeoperasjoner burde dekkes av staten, men med noen kriterier på forhånd. Eksakt hvilke kriterier må nok gjennomgås nøye og tar mer plass enn noen linjer i en artikkel, men jeg vet at om alle dere som leser denne hadde møttes og diskutert hadde dere funnet de smarte og realistiske kriteriene.
Så her er dagens nye innspill til helseministeren. Jeg håper du deler. Jeg håper du sender den til noen som trenger å lese den. Jeg håper du kommer med bedre og flere forslag og jeg håper du ønsker å bidra til å gjøre landet du lever i til verdens sunneste.
Les den første artikkelen her.
Referanser
· Tsigosa Constantine; Hainer, Vojtech; Basdevant, Arnaud; Finer, Nick; Fried, Martin; Mathus-Vliegen, Elisabeth; Micic, Dragan; Maislos, Maximo m.fl. (april 2008). «Management of Obesity in Adults: European Clinical Practice Guidelines». The European Journal of Obesity, 1 (2), s. 106. doi:10.1159/000126822. PMID 20054170.
· Fried M, Hainer V, Basdevant A, et al. (april 2007). «Inter-disciplinary European guidelines on surgery of severe obesity». Int J Obes (Lond), 31 (4), s. 569–77. doi:10.1038/sj.ijo.0803560. PMID 17325689.
