Alexander Aalerud

Å jobbe som personlig trener

Hvorfor jeg valgte å bli personlig trener

Personlig trener yrket ble for meg et naturlig valg fordi jeg alltid har elsket aktivitet og trening og her fikk jeg mulighet til å jobbe med noe jeg selv syntes var interessant og hadde erfaring og kunnskap om. Dette var starten og jeg dekket nok et behov av å bli sett for noe jeg var dyktig i. Dette skiftet raskt fokus ettersom jeg fikk møte flere og flere mennesker og fikk ta del i deres livsendring. Fokuset skiftet da fra å bli sett som dyktig i noe til å bidra mest mulig til at andre mennesker skal få et bedre liv.

Hvordan yrket har påvirket meg

Jobben min som PT har medført møter med så mange utrolig ulike og fantastiske mennesker, og det at noe fungerer med en behøver ikke bety at det samme fungerer med en annen. Nysgjerrigheten av hvordan jeg kan hjelpe det mennesket jeg har foran meg på best mulig måte har holdt meg søkende og ydmyk for hvordan vi mennesker fungerer, og sørger da hele tiden for at jeg får utvikle meg.

Det jeg brenner mest ved å være personlig trener

I fare for å gjenta meg selv, så er det det å jobbe med mennesker og få påvirke deres liv til det bedre som trigger meg. Det at vi mennesker er så komplekse og ulike, men likevel har så mye til felles er veldig spennende. I løpet av de årene jeg har jobbet som PT har jeg sett at det jeg har trodd har vært ”kun” trening har bidratt så mye på andre områder i mine klienters liv, og jeg har opplevd alt i fra at treningen og PT samarbeidet har vært med på å redde liv, til at det har økt prestasjoner på en idrettsarena. Progresjonen, mestringen og tilhørigheten klientene våre opplever gir ofte mye mer enn det vi kanskje selv er klar over som trenere.

Hvorfor foreleser for AFPT?

AFPT er en familie, og hvor klisjé det enn høres ut så er det faktisk slik det føles. Det er et veldig varmt og inkluderende miljø oss forelesere og ansatte i mellom, og det er veldig mange smarte hoder jeg får lov til å både lære av og jobbe ved siden av. AFPT har også noen verdier som samsvarer veldig godt med mine, og det at mennesker er det viktigste er noe man merker godt. Jeg føler meg godt tatt vare på av alle, jeg utvikler meg hele tiden gjennom at AFPT alltid ønsker å bli bedre, og jeg liker veldig godt at det er høyt under taket og alltid rom for spørsmål og tanker.
Så må jeg trekke fram at studentene vi har er det som gjør at jeg gleder meg like mye til hver eneste forelesning jeg skal ha. Uten den engasjerte gjengen som møter til samlingene og er sultne på ny lærdom, hadde det ikke vært så mye til jobb egentlig.
 
Noe av det absolutt beste med å være foreleser er når man får høre historier etter at studentene er ferdig hos oss, har gått ut i jobb, og de forteller hvordan de nå er med på å endre andre menneskers liv. Da føler jeg at man har bidratt på en måte som gjør at jobben som foreleser er veldig meningsfull.
Møtet med enkeltstudenter under selve studiet gir meg også ekstremt mye, og jeg elsker å høre hvor de kommer fra og hvorfor de nå har bestemt seg for å bli personlig trener. Det skal heller ikke stikkes under en stol at jeg er litt over middels glad i å presentere emner jeg brenner for og at det dekker noen behov hos meg å få lov til å gjøre nettopp dette for så mange engasjerte og motiverte studenter.
 
Jeg føler meg ekstremt privilegert som kan kalle dette for mitt yrke og AFPT for min arbeidsgiver.