Ulike reaksjoner
Du har garantert hørt om allergibegreper som glutenintoleranse, nøtteallergi, fiskeallergi, laktoseintoleranse og så videre. Felles for begrepene er at det handler om overfølsomhet mot matvarer, men det er viktig å være klar over at det er vesentlige forskjeller mellom det å ha en matintoleranse og en matvareallergi. Selv om det teoretisk er en klar forskjell på de to tilstandene, så kan det ofte være vanskelig å skille mellom en matvareallergi og matintoleranse i praksis.
Symptomer
Når det er snakk om en matvareallergi så er kroppens immunforsvar involvert, man får rett og slett en allergisk reaksjon på noe man ikke tåler. Kort forklart så er det kroppens immunforsvar som setter i gang en reaksjon med antistoffer for å forsvare seg. Er man derimot intolerant mot én eller flere matvarer så får man en unormal reaksjon som kan opptre i for eksempel fordøyelseskanalen og gi symptomer som blant annet kvalme og magesmerter. En annen hovedforskjell mellom disse to tilstandene er at matvareallergi gir akutte, raskt oppståtte plager, mens matvareintoleranse gir langsommere og mindre dramatiske reaksjoner. Man ser gjerne også at ved en matvareintoleranse så vil reaksjonene være mer mengdeavhengig sammenlignet med en matvareallergi.
Laktoseintoleranse versus melkeallergi
På grunn av at kroppen reagerer forskjellig på en matintoleranse og en matvareallergi, så vil dette ha betydning for hvordan man skal sette opp kostholdet for å ikke gå glipp av viktige næringsstoffer. Et godt eksempel for å enkelt skille mellom matintoleranse og matvareallergi er laktoseintoleranse versus melkeallergi. Ved laktoseintoleranse så klarer ikke kroppen å fordøye laktosen (melkesukker) fra melka, noe som kan gi oppblåsthet, diaré og magesmerter. Men har man melkeallergi så er det proteinene i melka man ikke tåler og man må holde seg helt unna melk og melkeprodukter. Det anbefales at man holder seg unna all slags melk fra ulike dyrearter og ikke bare kumelk. Dette er fordi proteinene i melk fra ulike dyrearter ligner hverandre og dermed kan for eksempel geitemelk gi samme symptomer som kumelk. Plantebaserte varianter som for eksempel mandelmelk og soyamelk vil være trygt, men vær bevisst på at vegetabilske melkevarianter har et annet næringsinnhold enn tradisjonell kumelk. Ved melkeallergi skal man også være oppmerksom på såkalt risikomat som blandingsprodukter som kan inneholde melkeprotein og som kan gi en alvorlig allergisk reaksjon. Eksempler på slike matvarer er bearbeide kjøttprodukter som pølser, brød/bakevarer tilsatt melk og/eller smør/margarin, produkter med melkepulver/tørrmelk/mysepulver og så videre. Har man derimot laktoseintoleranse så kan man inkludere noe melk- og meierimat i sitt kosthold. Man skal være mest obs på produkter som inneholder mye laktose, for eksempel brunost og prim, men man tåler som regel litt melk og lignende melkeprodukter. I tillegg så finnes det en rekke meieriprodukter som er laktosefrie og laktosereduserte, og som laktoseintoleranse fint kan inkludere i sitt kosthold. Vær likevel oppmerksom på at hvor mye laktose man tåler vil variere fra person til person.
En trend?
De siste tiårene har stadig flere blitt diagnotisert med matvareallergi eller en matvareintoleranse, og det er også mange som mener de har en form for matallergi uten å ha sjekket det opp nærmere med lege eller ernæringsfysiolog. Hva slags mat man mener man reagerer på er selvfølgelig individuelt, men det er uansett lurt å ta tester hos lege hvis man har en slik mistanke. Mange som selvdiagnotiserer seg selv kan risikere unødvendige begrensninger i mat- og drikkeutvalget i tillegg til at det kan føre til at man får utilstrekkelig inntak av forskjellige næringsstoffer. Hvis man derimot har fått påvist en allergi, intoleranse eller får gjentatte merkbare negative effekter ved å spise et bestemt produkt eller en bestemt matvaregruppe, så er det viktig å finne erstatninger og alternativer som kan bidra med de samme næringsstoffene.
