Heldigvis har enkelte tilskudd vitenskapelige henvisninger som støtter opp rundt uttalelsene fra produsentene. Så lenge studien(e) ikke er utført av de som selger produktet kan man fatte interesse for funnene som fremkommer.

I følgende studie(1) ble effekten av kokosolje målt via måling av omkretsen rundt midjen på 40 tilfeldige damer mellom 20 og 40 år. Damene ble delt i to grupper som daglig inntok 30 ml av enten soyaolje eller kokosolje over en periode på 12 uker. Begge gruppene ble satt til å spise samme mengde kalorier, samt gå 50 min pr. dag.

Data ble samlet inn en uke før og en uke etter at forsøket startet. Kolesterolet og midjemålet ble målt. Dataene viste at målingen en uke etter forsøket hadde ført til at kokos-gruppen hadde høyere nivåer av HDL-kolesterolet(det gode kolesterolet) og en lavere andel LDL-kolesterolet. Kokosgruppen hadde altså en lavere LDL:HDL ratio.

Begge gruppene opplevde en lavere BMI, men bare gruppen som tok kokostilskudd hadde en forminskning i antall cm rundt midjen.

Selv om det nevnes en enkeltstudie, og dette ikke gir noen signifikante svar er det verdt å vurdere og være klar over. forskerne konkluderer med at kokosolje ikke har en negativ effekt på kolesterolet og at det kan promotere en større reduksjon av det viscerale magefettet. 

Referanse:
(1) http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19437058