Det er ganske godt dokumentert at kunder/pasienter som har eller har hatt en form for skulderpatologi (for eksempel subacromial inklemming, instabilitet som følge av dårlig rotatorcuff funksjon eller andre skader) har unormal/asymmetrisk skulderbladbevegelse under heving av armene (1).

Utfordringen er å finne en god og målbar metode for å måle skulderbladenes dynamikk og bevegelse. Det er lett å tenke at friske, skadefrie personer har symmetriske pene bevegelser. Når vi sammenligner det med individer med smerter og ser forskjellene det gjerne er mellom gruppene tenker man fort at det er unormale funn som det må gjøres noe med. Men hvor mange ganger har du egentlig sett skulderbladenes bevegelse og kinematikk før skaden skjedde? Uten å ha sett før blir det vanskelig å konkludere solid basert på funnene i etterkant av en skade.

Et relativt nytt studie (2) publisert i ”Manual Therapy” undersøkte hvorvidt en asymmetri i skulderbladenes bevegelse er vanlig hos friske personer. Funnene var ganske interessante. Forskerne undersøkte 14 unge mennesker der 13 var høyrehendte. Ingen av deltakerne hadde hatt smerter i skuldrene det siste halve året, og ingen av dem deltok i idrett som favoriserer den ene siden av kroppen. Deretter målte de kinematikken i skulderpartiet.

I henhold til forskerne viste denne lille studien at skulderbladenes posisjon og bevegelse er ulik mellom dominant og ikke-dominant arm, hvilket betyr at sideforskjeller også finnes hos friske, skadefrie individer.

Forfatterne konkluderer med: “The observation of asymmetric scapular positioning in this study was not surprising, given that most kinematic investigations demonstrated side-to-side differences in scapular position and motion of healthy populations”.

Det er interessant at det blir mer og mer evidens for at ikke nødvendigvis ubalanser eller asymmetrier bør være en ”big deal” på noen som helst måte enten det gjelder øvre eller nedre ekstremiteter, og at det er helt naturlig.

Jeg er ikke terapeut (men rehab trener) og tenker ganske annerledes på slike asymmetrier enn tidligere. I PT verden er det så lett å gå i fellen ved å tenke etter en holdnings eller bevegelsesanalyse at man finner mange feil. Ikke minst at man ganske greit kan rette de opp ved spesifikke øvelser. I praksis er det definitvt ikke alltid slik. Det er heller ikke alltid hensiktsmessig at en PT skal rette opp det man tror er en ubalanse. Kanskje dukker smerten først opp dersom man endrer et mønster som er innbanet og egentlig har fungert over lengre tid.

Les også: Ubalanser i underekstremitetene – et problem?

Referanse:

1) Kibler WB, McMullen J: Scapular dyskinesis and its relation to shoulder pain. J Am Acad Orthop Surg. 2003;11:142-151.

2) Morais NV, Pascoal AG. Scapular positioning assessment: Is side-to-side comparison clinically acceptable? Manual Therapy 2013: 18; 46-53