Det er mange meninger om hva vi bør spise, og hvor mye vi trenger av de forskjellige næringsstoffene. Mange har erfart at et spesifikt kosthold har hjulpet dem, og dermed anbefaler de det ofte videre til andre med beste de intensjoner. Vi vet derimot at ikke alle får like god effekt av samme kosthold, og det er ofte en stor grad av individualisering som må til for at et kosthold skal bli gjennomførbart i det lange løp. I en tidligere artikkel så vi på hvilke diett som var «best», og den kan du lese her.
Når vi snakker om kosthold er det lurt å spesifisere hvor vi er, og hvem vi snakker om. Denne artikkelen skal i hovedsak forholde seg til Norge, men det er ikke uvanlig at vestlige land blir snakket om i samme åndedrag fordi vi har en del likhetstrekk når det kommer til kosthold og sykdomsprevalens. I tillegg trenger vi informasjon om hvilke vaner disse menneskene har – hva de spiser, hvor mye og hvordan dette har utviklet seg over tid. Helsedirektoratet publiserer årlig en rapport som forteller om utviklingen i norsk kosthold, og er tilgjengelig i PDF format her (1).
Denne rapporten er tilgjengelig for alle, og anbefales hvis du ønsker å lese mer om kostvaner her til lands.
Helsedirektoratet har ansvaret om å følge og vurdere utviklingen i norsk kosthold blant befolkningen, og dette arbeidet skal være kunnskapsbasert. Denne rapporten har tall fra matvareforbruk og kostens næringsinnhold basert på norsk matforsyning fra 1953-2014 og Statistisk sentralbyrås forbrukerundersøkelser i privathusholdninger fra 1975-2009 og 2012. Vi skal i denne artikkelen se på inntaket av frukt og grønt, kjøtt, fisk, egg, melk og melkeprodukter.
Frukt og grønt
En positiv utvikling i norsk kosthold er forbruket av grønnsaker, frukt og bær, som har økt betraktelig de siste 50 årene. Fra 1999 til 2013 økte forbruket av grønnsaker fra 61-72kg per person per år, og forbruket av frukt og bær økte fra 69-90kg per person. I følge levekårsundersøkelser fra 2005, 2008 og 2012 svarte ca. 60% at de spiste frukt eller grønnsaker minst én gang om dagen. Det samlede inntaket av frukt og grønt ser ut til ligge mellom 320-380g per dag, og er noe under de anbefalte 5 om dagen, som tilsvarer rundt 500g. Selv om det har vært en positiv utvikling ser det ut til at vi fremdeles kan bli bedre på dette området.
Kjøtt og kjøttvarer
Forbruket av kjøtt har økt med 23kg per person per år fra 1989 til 2013. Forbruket av hvitt kjøtt som kylling og kalkun økte fra 5 til 20kg per person i den samme perioden, og kjøtt fra svin, storfe, sau og geit økte fra 43-52kg per person fra 1989 til 2008. Forbruk av rødt kjøtt har siden gått ned til 49kg per person per år. Forbrukerundersøkelser viste liten endring i kjøttforbruk mellom 1980-1990 men hadde en 17% økning fra 1999 til 2012. Det er verdt å nevne at forbrukerundersøkelsene ikke inkluderer mat fra kiosker, kaffer eller lignende, og det er nærliggende å tro at inntaket derfor er en del høyere. Anbefalingene fra helsedirektoratet er å begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt til 500g per uke, men tall fra Norkost undersøkelsen fra 2010-11 viste at gjennomsnittsinntaket var på 620g for kvinner og litt over 1kg for menn.
Fisk
Ikke helt uventet er inntaket av fisk mindre enn hva som er anbefalt. Forbruket av fisk var i mange år stabilt eller nedadgående, men økte noe i 2012 og 2013, og ligger omtrent på samme nivå nå som i 1999. Norkost undersøkelsen fra 2010-11 viste et gjennomsnittsinntak på 310g per uke blant kvinner og 450g per uke for menn. Helsedirektoratet anbefaler et inntak på 300-450g fisk i uken, og 200g av disse bør være fet fisk som laks, ørret og makrell. Undersøkelser viser at andelen som spiser den anbefalte mengden fet fisk i uken er 21% blant kvinner og 24% blant menn. Inntaket av fisk er også lavt blant de yngre aldersgruppene, og vi har en jobb å gjøre hvis vi skal snu den trenden.
Egg, melk og melkeprodukter
Forbruket av egg var lenge mellom 10-11kg per person per år, men har siden 2006 økt til 12,5kg. Dette tilsvarer rundt 200 mellomstore frokostegg. Forbruket av søt, sur, hel, lett og skummet melk har gått ned siden 70tallet men det har vært en gradvis endring fra fet til magrere melk over tid. Forbruk av lettmelk har økt betraktelig siden lanseringen i 1984, men gikk noe ned i 2013. Forbruket av helmelk er nå bare en femtedel av hva det var i 1970 årene. Forbruket av ost har økt i mange år og var fremdeles på vei opp i 2013. Forbruk av fløte og smør har også økt over tid, men endret seg lite fra 2012 til 2013.
Oppsummering
I følge rapporten inneholder norsk kosthold fremdeles for mye sukker, mettet fett, salt og for lite grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og fisk. Selv om noen vil diskutere hvorvidt mettet fett er farlig eller ei, så vil de fleste enes om at raffinert sukker ikke bidrar med så mye i et sunt kosthold. Rapporten viser at forbruket av sukker har blitt redusert fra 44kg per person per år til 28kg siden 1999. I energiprosent (E%) har inntaket av sukker blitt redusert fra 17 til 13E% de siste ti årene, men anbefalingene sier at dette tallet bør være under 10.
Det kommer nok ikke som en overraskelse at vi fremdeles har litt å ta tak i når det kommer til kostholdet vårt, men det er verdt å merke seg de positive trendene som blir observert. Vi er flinkere til å spise frukt og grønt, og vi bruker mindre sukker enn før. Hvis vi fortsetter i den retningen og samtidig spiser mindre prosessert mat, mer grønt, mer fisk og er mer fysisk aktive, vil forhåpentligvis de neste rapportene bli mer trivelig lesning.
Referanseliste
- Helsedirektoratet. (2015). Utviklingen i norsk kosthold 2015 – matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser. (Publikasjonsnummer IS-2383). Oslo. Tilgjengelig på: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1022/Utviklingen-i-norsk-kosthold-2015-matforsyningsstatistikk-IS-2383.pdf
