Det betyr også sikkert at du har en tanke på hva du gjør og hvorfor. Erfaringsmessig er det mange som har så mye kunnskap, teorier og meninger at de ender opp i det som kalles "Analysis by paralysis", en tilstand der man ikke får gjort noe fordi det er for mange valg eller man vingler fra det ene til det andre.

Menneskekroppen er en utrolig maskin. Den er bygd for å tilpasse seg til fysisk stress i ulike former og om man bruker et snev av logikk så er det sannsynlig at kroppen gjør ALT som står i sin makt for å lære seg å tolerere belastningen slik at den kan gjøre sin hovedoppgave: holde deg i live.

Sannsynligheten for at den interne dialogen foregår som følger er liten:

"nææææh...steinen han løfter på er ikke tung nok til å skape time under tension på 60 sekunder så jeg lar være å bygge muskelmasse. Jeg lar steinen knuse meg i stedet. Det er tross alt litt teori her som ska stemme...".

Det er hevet over enhver tvil at visse ting skaper BEDRE resultater enn andre på noen felt, men det er også slik at det skjer noen forbedringer uansett i de fleste tilfeller. For en person som aldri før har løftet vekter vil bicepscurl til en hel Britney Spears sang selvsagt gjøre vedkommende sterkere. Kanskje det finnes bedre metoder for å bli sterk og bygge muskler, men det er bedre enn ingenting.

For en stund siden hadde jeg noen treningsøkter med Christian Egner, verdensmester i Athletic Fitness. Økten bestod av mellom 800-1100 repetisjoner fordelt på 100 reps pr øvelse. Noen av responsene som kom på det var ting som:

• "det bygger jo ikke muskler"
• "for lette vekter"
• "for korte pauser"

Sannheten er at de sikkert har rett...delvis. En ting er sikkert; etter en slik økt sier musklene noe i denne retningen: "hva i alle verden er det idioten holder på med? Om han har tenkt å gjøre dette igjen må jeg være forberedt". Resultatet er at noen muskellfibre vokser, noen blir mer utholdende og i tillegg så er kontinuerlig arbeid i 1time og 15 minutter ganske energikrevende så litt flesk forsvant vel på veien også. Og, ikke minst: DET VAR INNMARI GØY og gjorde at jeg hadde lyst å trene igjen.

Sannheten er at mye av det vi leser på internett og ulike medier er skrevet av mennesker som kanskje ikke alltid er den autoriteten man tror. Ikke noe negativt om noen, men vi kjenner alle noen som kan alt om å bygge muskler, foruten på seg selv. Noen som kan alle triks om å gå ned i vekt...på andre. Noen som vet hvordan de får alle (andre) sterke.

Crossfit

Er det noen som har stilt seg spørsmålet til hvorfor Crossfit er så populært? Det er vel neppe den generelt avanserte tilnærmingen til programdesign. Det er vel heller ikke tights og shorts som gjør utslaget. Jeg tror det er enkelt. FOLK ELSKER DET FORDI DET ER MORO. Javisst finnes det sikkert en eller annen forbedring man kan gjøre der, på lik linje som det er i eget klesskap og alle andre steder i verden, men det er i mine øyne vel å merke uten tvil den største tingen som har skjedd treningsindustrien de siste 100 årene.

Om å vurdere kunnskapen

Hvor mange av dere ville gått til en tannlege som hadde råtne tenner. Faktum er at hvor overfladisk det enn høres ut som gjøres mye av våre vurderinger basert ene og alene på hva vi ser. Derfor er det veldig naturlig at mennesker som Einar Svindland og Lasse Tufte kan lære bort mennekser å bevege sin egen kropp, Martin Norum kan få mennesker sterke, Tomas Fjeldberg kan lære olympiske løft og så videre. Listen over mennesker som kan ulike ting er lang og det er slik at, i ordene til min gode venn Øyvind Hammer "de beste har alltid rett". Hvem ville du lært skiskyting av? En personlig trener eller Ole Einar Bjørndalen? Svaret gir seg selv.

Samtidig som dette er et faktum skal vi være litt forsiktige med å dømme basert bare på utseendet. En person som i dag veier 120 kilo kan kunne mye mer om vektreduksjon enn en som veier 80. Den på 120 kan kanskje en gang ha veid 1180 og gått ned 60 kilo. Det i seg er en større prestasjon enn å ligge konstant på en vekt. I tillegg er kampen for å holde vekten tøffere for den overvektige/tidligere overvektige.

Essensen av artikkelen er egentlig enkel. Det må være lov til å stille spørsmål til hvilke resultater vår trener/instruktør/veilelder/coach har skapt på enten seg selv eller andre. "The proof is in the pudding" og samtidig skal man ha respekt nok til ikke å dømme noens kompetanse eller forståelse basert bare på dette. I tillegg skal vi aldri glemme at litt er veldig mye bedre enn ingenting og at det egentlig er ganske enkelt.

Så, når du nå er ved veis ende av denne artikkelen kanskje du skal stille deg spørsmålet "Hva synes jeg egentlig er gøy å trene?". For noen er det 100 repetsijoner i bicepscurl, for andre er det Bodypump eller lignende og for noen er det å leke apekatt i en stang (!).

"Do whatever makes you happy" og hør hva Bruce Lee engang sa.