Generelt kan man si at argumentene for hvor dypt man skal gå i strake markløft er todelt.

1) Fleksibiliteten. Hvor myk individet er på i posterior chain (hamstrings, gluteus) styrer hvor dypt man kan gå. Det  har i mange år vært promotert at man ALDRI skal krumme ryggen, men da bør man ta en titt på flere saker:

a) når man står opp av sengen om morgene kurmmer man ryggen

b) når man knytter skolissene og skal opp igjen krummer man ryggen

c) la oss for Guds skyld håpe at ingen driver med roing...

2) Effekten. Om man deler inn hele bevegelsesbanen i tre kan man se det grovt sett på følgende måte. Nederste tredelen er hamstrings mest aktiv, midterste er setet mest aktivt og i slutt posisjon er ryggstrekkere meste aktive. Selvsagt er hele kjeden med hele veien men det er en liten forskjell i aktiviteten i de ulike delene av banen.

Så, som oppsummering. Man går så dypt man kan uten å krumme ryggen (om det da ikke er meningen og bevisst) og man går så dypt som fleksibiliteten tilllater. For de fleste er det til et sted mellom midt på leggen og kneskålen.

Og, til slutt. Ordet strak markløft er ikke helt korrekt da det i de fleste tilfeller lønner seg å ha en liten "knekk" i knærne for å spare korsryggen for undøvendig belastning.