Vin har spilt en viktig rolle i menneskets historie. Arkeologer har avdekket ruiner etter en 2600 år gammel vingård i Israel. Medisinens far, Hippokrates, gjenkjente vinens helende egenskaper og benyttet den i medisinen og i dag fremsettes vinns sunne egenskaper i presse dag etter dag.
Hvor sund er egentlig vinen?
Vin inneholder mer enn 300 ulike komponenter i tillegg til alkohol. Det som skiller vin, og da spesielt rød vin, fra andre alkoholholdige drikker er flere antioksidanter som for eksempel polyfenoler.
Noen studier foreslår at polyfenoler ikke tas opp av den menneskellige kroppen og at antioksidanter i øl er mer opptagelige. Allikevel er det vanskelig å ignorere mengden studier som peker på helsemessige fordeler.
Antioksidant aktiviteten i ett glass vin er kalkulert å være tilsvarende 12 glass hvit vin, fem løk, to kopper te, fem epler, en halv liter øl, syv glass appelsinjuice eller 20 glass eplejuice.
Når man spiser mat med proteiner, vil fettet i maten gjennomgå oksidasjon. Oksidasjonen er ansett å være en av de viktigste faktorene for sykdommer som arteriosklerose, kreft og diabetes.
Et nylig studie viser at når man drikker vin sammen med et måltid med proteiner og fett, synker mengden oksidert fett med 50%, noe som kan forklare ”det franske parakdokset” - at franskmenn som spiser mye fett og drikker vin har lavere frekvens av hjerte og karsykdom - og fordelene med middelhavskosten.
Tidligere trodde man at den effekten var på grunn av resveratrol, et virkestoff i vinen, men nyere forskning betviler dette og setter heller tilliten til kombinasjonene av virkestoffene i vinen.
Et studie fant 32% lavere risiko for arteriosklerose ved inntak av rødvin og en 22 % redusert risiko for slag.
Andre fordeler av vin er en økning av HDL, forebyggende effekt på LDL oksidasjon og koagulering, noe som anses å være en av årsakene bak infarkter.
I 1997 hvor 14 menn i alderen 21 til 50 drakk to glass vin daglig i seks uker, var det inegn økning av verken kroppsfett eller kroppsvekt. Dette mente man var på grunn av en positiv effekt på insulin metabolismen.
Noen viner inneholder stoffer som skal motvirke oksidasjon og disse kan skape allergiske reaksjoner hos noen og selv om en liten mengde vin kan hjelpe mot innsovningsproblemer, vil en stor mengde nedsette pusting og kan resultere i søvn apne.
Et aminosyre biprodukt av rød vin kalt tyramine kan gi hodepine og kan, ved inntak sammen med noen medisiner, føre til økt blodtrykk.
Kilde:
Gorelik, S, et al.
The stomach as a bioreactor; When food meets red wine.
J Ag Food Chem. 56:5002-5007, 2008.
